Operasjon Kheibar
| Operasjon Kheibar | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Irak-Iran-krigen | |||||
|
|
|||||
| Dato | 24. februar til 19. mars 1984 | ||||
| Sted | Hawizeh-sumpene nordøst for Basra på østbredden av Tigris, sørlige Irak og området øst for Basra. | ||||
| Resultat | |||||
| Iransk seier tross enorme tap, Majnun-øyene i Hawizeh-myrene ble erobret | |||||
| Parter | |||||
| Irak | Iran | ||||
| Kommandanter | |||||
| Generalstaben i Bagdad | Staben for de iranske styrkene | ||||
| Styrker | |||||
| 4. irakiske korps mot nord og 3. irakiske korps mot sør med kanskje 200 000 til 250 000 mann | 100 000 til 150 000 i fronten og andre 100 000 i reserve med sterk helikopterstøtte og medbrakte småbåter, bare 40 000 var regulære soldater, resten var fra Pasdaran og basijstyrker | ||||
| Tap | |||||
| 6 000 døde og 12 000 sårede | 40 000 til 50 000 døde, sårede og savnede. 3 000 ble gravlagt. | ||||
Operasjon Kheibar (24.februar-19.mars 1984) var den tredje og da hittil største militære offensiven i februar 1984 under Irak-Iran-krigen. Det var Irans strategiske fremstøt mot Hawizeh-sumpene som var store våtområder der hvor de to store elver Eufrat og Tigris møttes i sørlige Irak.
Innhold |
Innledning[rediger]
Iranerne hadde avskåret forbindelsen mellom Bagdad og Basra langs Tigris med offensivene Operasjon Val-Fajr 5 og Operasjon Val-Fajr 6. Nå ville Iran helt skille Basra fra resten av Irak gjennom en erobring av de viktige strategiske Majnunøyene nord og til dels nordvest for Basra. Etter store tap i begynnelsen grunnet et angrep med en menneskebølge, 15 000 drepte og liten framgang, benyttet Iran for første gang en regulær hærenhet: 92. panserdivisjon. Til tross for at iranerne var dårlig trent og like dårlig utstyrt, og led store tap mot iraksk artilleri, tanks, luftangrep og fra kanonbåter, greide Iran til sist å invadere Majnunøyene.
Operasjon Kheibar[rediger]
250 000 irakiske soldater og 92. panserdivisjon føk gjennom den irakiske ørkenen for å nå fram til våtområdene. Irak møtte dem med en mekanisert divisjon som drepte irakerne i stort antall, men den iranske styrken var likevel for stor og irakerne, selv om de godt utstyrt og hadde luftstøtte, greide ikke å forhindre dem å nå fram til stranden. Irans ankomst til våtområdene ble begynnelsen på en av krigens lengste engasjementer. Iran angrep med store styrker og satte til sist i gang operasjon Kheibar. En delvis drenering av Hawizeh-sumpene forut kampene døyvet en del av hindringene som våtmarkene utgjorde for å føre fram bakkeenheter.
Den 14. februar 1984 nådde Iran, etter store kamper og tap, fram til de oljerike Majnunøyene. Iran var da klar til å sette i gang det endelige angrepet for å erobre våtmarkene. Om Iran tapte angrepet, kunne Irak lett gjenerobre området. Irakiske soldater ble beordret å kjempe så lenge som mulig, om så til siste mann, for å skaffe tid for irakisk støtte å komme fram til Majnunøyene. Iran begynte deres første strategiske offensiv med operasjon Kheibar. Iransk luftstyrker forsøkte å støtte sine bakkestyrker, men ettersom de manglet reservedeler, kunne de kun gi gjennomsnittlig 100 angrep per dag, hvilket ikke var nok. I tillegg hadde det irakiske flyvåpen hendene fulle på den sørlige fronten. For å erstatte den manglende flystøtten, benyttet Iran helikoptre for å støtte sine tropper. Til sist nådde iranerne fram til våtområdene og tvang irakerne vekk fra stranden ved Majnunøyene, hvilket var et mindre nederlag for Irak.
Ettertid[rediger]
Selv om iranerne led store tap, var deres stor antall nok for at de kunne fortsette. Iraks tap på 4000 menn var på den annen side en alvorlig hindring for å fortsette. Irak var avhengig av sovjetiske tanks, artilleri og fly. Iran, med tre ganger størrelsen og befolkningen til Irak, støttet seg på sitt overlegne antall alene grunnet uroen som ble skapt av den nylige revolusjon som negativt hadde påvirket den militære organiseringen, handel, forsyninger, og utstyr, men var seierrike til tross for deres underlegne utstyr.
Litteratur[rediger]
- Cordesman, Anthony H. og Wagner, Abraham R. (1991): Lessons of Modern War Volume II: The Iran-Iraq War, ISBN 0-8133-0955-7
- Karsh, Efraim (2002): The Iran-Iraq War, ISBN 1-84176-371-3
Eksterne lenker[rediger]
- Informasjon om den militære operasjonen på et nettsted for iransk historie
- The Mother of all Build-Ups, Air Combat Information Group
- The First Gulf War, Iran og Irak på 1980-tallet
Se også[rediger]
|
|||||||||||||||||