Operasjon Thamen-ol-A’emeh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Operasjon Thamen-ol-A’emeh
Konflikt: Irak-Iran-krigen
Dato 27.-29. september 1981
Sted Abadan regionen i Khuzestan, sørvestlig Iran
Resultat
Iransk seier
Parter
Irak Iran
Kommandanter
Generalstaben i Bagdad Den iranske staben
Styrker
50 000 mann i Khorramshahr-Abadan området støttet av 10th. pansrede elitebrigade
5 irakiske brigader i umiddelbar nærhet av Abadan
2 regulære divisjoner på 15 000 til 20 000 mann samt garnisonen på 9 000 regulære og 6 000 pasdaran
Tap
Opptil 3 000 til 4 000 døde, sårede og fanger.
100 stridsvogner og over 200 pansrede transportkjøretøyer ødelagt eller erobret
Noe mindre enn de irakiske tapene.

Operasjon Thamen-ol-A’emeh (også kjent som Operasjon Thamin al-Aimma) ble Irans første større seier på slagmarken. Dette var det tredje slaget under beleiringen av Abadan under Irak-Iran-krigen som da hadde vart i ett år.

Kart over Abadan

Forspillet[rediger | rediger kilde]

Siden oktober 1980 hadde en av Irans viktigste handelsentre med oljeterminal og oljeraffineri i Khuzestan vært beleiret på tre sider. Store irakiske hærstyrker behersket overgangsstedene langs Karun-elven der ingeniørstyrker hadde konstruert flere broer og anlagt veier for frakt av tyngre last. Abadan lå på en innlands øy med Shatt al-Arab-floden på den ene siden og saltvannsmyrer på den andre siden. Med flere elver mot nord og øst var ikke området egnet for mekanisert krigføring. Topografien gjorde også en fullstendig beleiring av byen umulig, særlig på grunn av saltvannsmyrene som var under iransk kontroll – og som hver natt i ly av mørket tillot iranerne å etterforsyne sine styrker via en luftbro til Abadan med helikoptre og mindre transportfly.

Sommeren 1981 hadde de iranske styrkene maktet å opprette en frontlinje fra østbredden ved Bahmanshir-elven mot Abadan. Denne vendte mot Karun-elvens østlige bredde fra sør og sørøst og var holdt av irakerne i en lomme i en strekning på cirka femten til tjue kilometer. Den irakiske lommen gjorde beleiringen av Abadan mulig, men de rundt 50 000 til 60 000 irakske soldatene var sårbare. Dersom iranerne ville forsøke med et gjennombrudd, ville landskapet hindre forsvar mot de iranske styrkene fordi de da ville ha Karun-elven i ryggen. Dette var den iranske staben klar over. Planleggingen av et angrep hadde blitt gjort med kjennskap til topografien da de startet arbeidet med forberedelsene langs frontlinjen fra sør til nord.

I forveien hadde irakerne lansert en ny offensiv mot den beleirede byen. Denne ble kjent som det andre slaget om Abadan i juni-juli 1981. Store styrker ble overført til lommen mot Abadan og over Karun-elven, men tross flere angrep og tungt artilleribombardement holdte forsvarerne i garnisonen ut, tross et irakisk overtak på seks angripere for hver forsvarer. Irakerne forsøkt å avbryte iranernes luftbro med sine kampfly og skal ved en anledning ha skutt ned fem Bell 214 helikoptre på ti minutter.

De iranske styrkene, i motsetning til irakerne var aktive med aggressive patruljer, mindre taktiske fremstøt mot taktiske holdepunkter og småskala angrepsoperasjoner i hensikt på å forstyrre irakerne på den andre siden av frontlinjen. Dette tjente i tillegg som en avledningsmanøver, for ved stadige kamp og artilleriutvekslinger kunne troppeforflytting, logistisk oppbygging og ingeniørsmessig innsats kamufleres på den iranske siden. Fra den irakiske siden ble taktisk rekognosering sjeldent gjennomført. Det ble ikke sendt ut patruljer eller observatører. De irakiske militære foretrakk å ligge lavt i sine utbygde bunkeranlegg og skyttergraver.

Operasjonen[rediger | rediger kilde]

Thamen-ol-A’emeh som offensiv var delt i flere faser. Den første fasen, avledningsmanøvreren, startet den 2. september med et tungt artilleribombardementer langs Kharkeh-elven, til nord på den sentrale delen av frontavsnittet mellom Ahavaz og lommen mot Abadan. Dette var startpunktet for en rekke mindre angrep med 30 000 iranerne som «avsløret» sin tilstedværelse og sine hensikter for irakerne. Irak trodde at det vil være der den varslede offensiven skulle begynne, forflyttet reservestyrker og frontstyrker mot det punktet hvor forsvaret ble forsterket. I mellomtiden startet iranerne deres egne forflyttinger langs lommen. 15 000 til 20 000 regulære soldater i mekaniserte enheter og infanteristyrker var i all hast sendt til Bahmanshir-elvens østbredde.

24. september startet den andre fasen, luft bombardement mot taktiske mål langs frontlinjen mot Abadan med intenste flyangrep og angrep av kamphelikoptre. Hele lommen angrepet fra luften, mens de siste forberedelsene for storangrepet ble fullført på to til tre dager.

Slaget om Abadan begynte om midnatt den 26. september 1981. I løpet a natten krysset to regulære divisjoner Bahmanshir-elven over til Abadan, løftet beleiringen mens kraftige fremstøt i to retninger hamret mot de irakiske forsvarstillingene. Under angrep fra tre kanter ble irakerne overrasket av iranerne, som sendt inn kolonner av infanteri, støttet av stridsvogner og pansrede transportkjøretøyer og skapte store gap i irakernes forsvarslinjer. Iranerne utnyttet gapene til å rulle opp de irakiske styrkene fra flankene og rygg. Det irakiske forsvaret kollapset etter få timer med kamp. Flere avdelinger var avskåret g omringet av iranerne som nærmerte seg Karun-elvens østbredd.

Den irakiske ledelsen i Bagdad reagert på den overraskende nyheten om angrepet fra uventet hold ved å kommandere Republikanergardens 10. pansrede brigade til motangrep. Men fra Abadan rykket den 92. iranske pansrede divisjon mot nord, angrep inn i irakernes høyre flanke, som kollapset på nytt. 10. irakiske panser brigade angrep den ene av de tre iranske kolonnene i et frontal angrep, men ble stoppet og med tap av over en tredjedel av sine stridsvogner. Etter elitebrigaden var slått med stor tap var de irakiske troppene, som bestod av to divisjoner, drevet på flukt og var i oppløsning. Irakerne forlot sine stridsvogner og tyngre kjøretøyer samt artillerienheter.

Broene over Karun-elven var bombet i stykker av iranske F-5E jagerbomberne 27. september, så den irakiske ingeniørbrigaden med ansvar for pongtongsbroer begynte straks å legge ut nye broer over elven. Andre irakere tydde til forskjellige farkoster og flåter for å komme seg i sikkerhet over elven. Men den 29. september var flere bataljoner avskåret og tvunget til å overgi seg.

De irakiske tapene var store. All materiell fra stridsvogner til ammunisjonsdepoter ble erobret av iranerne som hadde støtte av sine kamphelikoptre som ble benyttet for angrep med TOW-missiler mot stridsvognsenheter og overføre luftbårne styrker til nøkkelpunkter for å angripe irakerne i ryggen og på flankene. Operasjonen ble gjennomført med mesterlig samarbeid mellom de ulike våpengrener. 9 AH-1J Cobra kamphelikoptre og 3 Bell 214 og 2 Chinook transportshelikoptre ble skutt ned.

Bell 214 Helikopter

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Ut av minst seks brigader som tilsammen utgjort to divisjoner skulle flere tusener irakerne ha blitt drept, såret eller tatt til fange. Et anslag er på mellom tre og fire tusen. Den høyeste gjetningen etter slaget var på 8 000 døde, sårede og fanger på hver side. Dette anslaget er ansett for å være for høyt. De iranske tapene er ikke kjent, men var betydelige ettersom det var innrømmet store tap fra iransk hold. Likevel var de antagelig noe mindre enn de irakiske.

Med beleiringen av Abadan opphevet, og den østlige bredden av Karun-elven erobret tilbake, var lommen tilintetgjort. Veiforbindelsen Ahvaz-Abadan ble åpnet på nytt. Trusselen mot de nærliggende byene Bandar e-Mahshar og Bandar e-Khomeini var borte. Bare byen Khorramshahr gjensto, men var ikke lenge strategisk viktig.

Men et alvorlig tilbakeslag hendt den 29. september da et C-130H Hercules transportfly havarerte på veien til Teheran med deler av den iranske staben ombord. Forsvarsminister Fakouri, stabsjef general Fallahi, hærens stabsjef og den regionelle pasdaran-kommandanten omkomm sammen med 35 andre. 24 sårede overlevde havarie. Det var et hardt slag mot den iranske krigsledelsen med tapet av flere kompetente offiserer som var uerstattelig.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Pollack, Kenneth M., Arabs at War Military Effectiveness, 1948-1991 2004 ISBN 0-8032-8783-6
  • Cordesman, Anthony H. og Wagner, Abraham R., The Lessons of Modern War Volume II: The Iran-Iraq War 1991 ISBN 0-8133-0955-7
  • Cooper, Tom og Bishop, Farzad, Iran-Iraq War in the Air 1980-1988 2000 ISBN 0-7643-1669-9

Se også[rediger | rediger kilde]