FreeBSD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
FreeBSD
FreeBSD
Utvikler The FreeBSD Project
Nyeste versjon 9.0 (12. januar 2012; 2 år siden (2012-01-12))
Nyeste beta-versjon 9.1-BETA1 (16. juli 2012; 20 måneder siden (2012-07-16))
Skrivebordsmiljø Kommandolinjebasert
OS-familie Unix (BSD)
Kjerne Monolittisk
Lisens BSD-lisensen
Nettside freebsd.org

FreeBSD er et Unix-lignende operativsystem som arver fra den opprinnelige UNIX gjennom BSD-grenen. FreeBSD kan brukes på prosessorer kompatible med Intel sin x86-familie, samt UltraSPARC, Intel Itanium, AMD64, ARM og andre.

FreeBSD er lisensiert under BSD-lisensen, som tillater fri bruk og distribusjon. Dette gjør FreeBSD til et fri programvare-system. Det finnes også en live versjon av FreeBSD som heter Freesbie.

Tredjeparts programmer[rediger | rediger kilde]

FreeBSD har en samling av tusenvis av programmer som utvikles av tredjepart utenfor selve prosjektet. Nettlesere som FireFox, Opera og Chromium, e-post-klienter som Mozilla Thunderbird, office-pakker som OpenOffice, etc er eksempler på dette. Generelt sett kan man si at prosjektet selv ikke utvikler disse programmene, men danner rammeverket som gjør at disse programmene kan installeres, kalt Ports Collection. Programmer kan enten installeres ved å kompilere kildekoden hvis lisensen som er tilknyttet programmet tillater dette (dette kalles "porter", eller "ports" på engelsk), eller som forhåndskompilerte, binære programmer (kalt "pakker", eller "packages" på engelsk). Ports Collection støtter de siste utgavene av STABLE og CURRENT. Eldre utgaver støttes ikke, og fungerer kanskje ikke med en oppdatert Ports Collection.

Ports Collection[rediger | rediger kilde]

Hvert program i portsamlingen installeres fra kildekoden. Hver port sin Makefile henter automatisk applikasjonskildekoden, enten fra en lokal disk, CD-ROM eller ftp, pakker disse ut på systemet, installerer "patches", kompilerer og installerer programmet. Denne metoden kan være tidkrevende, siden kompilering av store programvarer kan ta flere timer, men brukeren får da mulighet til å kunne installere brukertilpassede programmer.

Pakkesystem[rediger | rediger kilde]

For de fleste portene eksisterer det også fohåndskompilerte, binære pakker. Denne metoden er meget rask, siden hele kompilasjonsprosessen er unødvendig, men brukeren kan da ikke installere brukertilpassede programmer.

Linux-kompabilitet[rediger | rediger kilde]

De aller fleste programmene som kan kjøres på Linux, kan også kjøres på FreeBSD uten behov for å installere et eget "kompabilitetslager". Likevel tilbyr FreeBSD et slikt kompabilitetslager for flere andre UNIX-liknende-operativsystemer, blant annet Linux. Dette gjør at mange Linux-programmer kan kjøres på FreeBSD i binær form. Eksempler på slike programmer er StarOffice, Linux-utgaven av Firefox (det finnes en egen "ekte" FreeBSD-utgave av Firefox), Linux-utgavene av Adobe Acrobat, RealPlayer, Oracle, Mathematica, Maple, MATLAB, WordPerfect, Skype, Wolfenstein: Enemy Territory, Doom 3 og Quake 4. Noen av disse programmene har også egne, "ekte" (engelsk: "native"), utgaver for FreeBSD. Helt problemfritt er det ikke; noen programmer fungerer bare delvis eller ikke i det hele tatt på FreeBSD, dette fordi Linux-kompabilitetslageret i FreeBSD kun støtter systemkall i den utdaterte Linux 2.4.2-kjernen. Siden versjon 7.0 har FreeBSD hatt støtte for systemkall i Linux versjon 2.6.16. 64-biters Linux-programmer støttes ikke.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]