Oksehodespinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oksehodespinner
Oksehodespinner
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phalera bucephala
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: oksehodespinner
Hører til: Phalerinae, tannspinnere,
sommerfugler
Habitat: løvskog og hager
Utbredelse: Palearktis; i Norge nord til Sogn og Fjordane

Oksehodespinner (Phalera bucephala) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den voksne sommerfuglen ligner sterkt på en avbrukket kvist når den sitter stille. De hårete larvene lever selskapelig på løvtrær.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Larver på eikeblad
Phalera bucephala

En nokså stor (vingespenn 48 – 62 mm), kraftig bygd spinner. De store, okergule flekkene i forvingespissene er karakteristiske og gjør at denne arten neppe kan forveksles med noen annen i vår fauna. Hodet er nokså lite, antennene er litt under halvparten så lange som forvingen og trådformede hos begge kjønn, hos hannen med markerte, oppstående hår. Kroppen er tykk og sylindrisk. Brystet er gulbrunt til rødbrunt i midten og foran, mer eller mindre grått på sidene og bak. Sammen med flekkene på forvingespissene gjør dette at sommerfuglen når den sitter i ro med sammenfoldede vinger ser ut som den har en "bruddflate" både foran og bak, og gir den en påfallende likhet med en avbrukket kvist. Noen ganger er brystet trefarget, den brune flekken foran er da gjerne rammet inn av et mørkere brunt område. Bakkroppen er kledt med korte, brungule hår. Forvingen er avrundet trekantet, med krum, litt bølgete ytterkant, men uten en tann ved vingens bakkant. Der er grå med flere tynne, uregelmessige, mørke tverrlinjer (mønsteret ligner på barken på en trestamme), ytterst i spissen med en stor, okergul flekk som er kantet med rødbrunt og svart på innsiden. Bakvingen er skittenhvit til brunlig uten noen markerte mønstre. Larven er gul og svart, hele kroppen er kledt med spredte, lange, gråaktige hår.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Oksehodespinneren finnes på mange ulike biotoper der det vokser løvtrær, for eksempel løvskoger, blandingsskoger, hager og parker. Larven kan finnes på mange ulike slags busker og løvtrær, også på innførte prydbusker. Larvene lever selskapelig i grupper på opptil 150 larver, som flytter seg rundt i treet og spiser sammen. Disse kan snauete store deler av et tre, og dersom det er mange slike grupper kan det bli noe skade på skogen. Når larvene begynner å nærme seg utvokste, brytes gruppene opp og man kan finne dem enkeltvis. Det selskapelige leveviset gir trolig et visst vern mot rovdyr, som er skeptiske til å angripe en masse av hårete larver. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. Lengst i sør kan det forekomme to generasjoner hver sommer. Når larvene er utvokste i august – september, skiller de lag, kryper ned på bakken og gir seg til å lete etter en egnet plass for å grave seg ned. Noen ganger kan de krype ganske langt avgårde før de finner et slikt sted. De graver seg noen centimeter ned i bakken og graver ut et hulrom som de forsterker med noen silketråder, men de lager ikke noen egentlig kokong. De forvandler seg så til en brunsvart puppe som overvintrer, enkelte ganger to ganger, før den klekkes.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Oksehodespinneren forekommer i det meste av Europa, videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Hedmark og Sogn og Fjordane. Man finner gjerne de oppsiktsvekkende larveflokkene oftere enn de voksne sommerfuglene.

Kilder[rediger | rediger kilde]