Tannspinnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
tannspinnere
Sikksakktannspinner, Notodonta ziczac
Nomenklatur
Notodontidae
Stephens, 1829
Populærnavn
tannspinnere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieNoctuoidea
Økologi
Antall arter: - i verden omtrent 2800
- i Europa 47
- i Norge 25
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Stor gaffelstjert (Cerura vinula)
Liten gaffelstjert, Furcula furcula

Tannspinnere (Notodontidae) er en familie av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Noctuoidea. Mange, men langt fra alle, har en tannlignende dusk av hår og avlange skjell ved forvingens bakkant, som har gitt opphav til gruppens norske og latinske (Notodonta = tann-rygget) navn. Selv om de voksne sommerfuglene ofte er forholdsvis store, er de gjerne utmerket kamuflert og man oppdager dem sjelden. Derimot er larvene til mange arter oppsiktsvekkende.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (vingespenn 20 – 125 mm), kraftig bygde sommerfugler. Hunnene er ofte markert større og kraftigere enn hannene. De fleste artene er kamuflasjefarget i brunt eller grått, og kan ha en forbløffende likhet med avbrukne grener eller kvister, særlig fordi kroppsformen gjerne er litt «uregelmessig». Kroppen er tykk, spoleformet til sylindrisk, hodet forholdsvis lite. Sugesnabelen kan være velutviklet, men oftere er den mer eller mindre redusert. Hos noen er den ganske kort og delvis åpen i fremkanten. Det ser her ut til at sugesnabelen har en funksjon i saltopptak, da disse ser ut til å trenge mer natrium enn de får i seg på larvestadiet. Labialpalpene er vanligvis ganske korte, men påfallende store hos nebbspinneren (Pterostoma palpinum). Antennene er vanligvis fjærformede hos hannene, tråd-, kam- eller smalt fjærformede hos hunnene. Forvingene er avlange og forholdsvis smale, i spissen vanligvis avrundede. Mange arter har en karakteristisk dusk av hår og avlange skjell ved bakkanten, som står opp som en tann fra ryggen når sommerfuglen hviler med taklagte vinger. Denne tjener muligens til kamuflasje ved at den bryter opp sommerfuglens regelmessige omriss. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Bakkroppen er gjerne temmelig lang, særlig hos hunnene. Beina er ganske korte og kraftige.

Oppsiktsvekkende larver[rediger | rediger kilde]

Mens de voksne tannspinnerne er kamuflasjefarget og gjør lite av seg, er larvene ofte ganske oppsiktsvekkende. Hos noen undergrupper er de kledt med lange hår og opptrer i store samlinger, hos andre har de et bisart utseende for å skremme bort fiender. Prosesjonsspinnerne (Thaumetopoeinae) har hårete larver som lever sammen i store flokker på teltlignende silkespinn på ulike slags trær. Noen ganger flytter de seg fra tre til tre. Det skjer i så fall i en lang rekke (tog), en etter en, en vane som har gitt gruppen sitt norske navn. Hver larve følger den foran, og dersom man flytter på larvene slik at toget danner en ring, kan de fortsette å gå rundt i ring i flere døgn, til de til slutt dør av utmattelse. Larvene er kledt med lange neslehår, som lett brekker av og kan føres med vinden. Får man disse hårene på seg, kan de forårsake irritasjon, kløe eller i verste fall øyeskader om man får dem i øynene. Prosesjonsspinnerne finnes ikke i Norge, men er i ferd med å etablere bestander i den sørligste Sverige.

Oksehodespinneren (Phalera bucephala) har også hårete larver som lever mange sammen. De er brune med gule striper, og forårsaker ikke så mange problemer som prosesjonsspinnerne. Okeshodespinneren er forholdsvis vanlig i Sør-Norge. Gaffelstjertene (Dicranurini) har nakne larver med et oppsiktsvekkende utseende. Disse trinne larvene er vanligvis klart grønne med en brunlig eller rødlig «sal» på ryggen. Rundt hodet har de en rød og hvit «krage» og to svarte «falske øyne». Brystet har en kraftig pukkel, og fra det bakerste bakkroppsleddet kan det skytes ut et gaffelformet vedheng. Blir larven forstyrret, reiser den forkroppen samtidig som den vifter med det gaffelformede vedhenget og gjerne skiller ut illeluktende stoffer, blant annet maursyre og ketoner. Dette er vanligvis tilstrekkelig til å skremme en fugl fra å angripe. Ekorntannspinneren (Stauropus fagi) har også en bisarr larve. Som ung etterligner den en maur, når den blir eldre blir den brun og kan minne om en bit vissent løv. Om den forstyrres, reiser den forkroppen og vifter med de svært lange beina, i denne posisjonen kan den minne om et ekorn, derav det norske navnet. Andre har sett likhet med en hummer, og den heter lobster moth på engelsk.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tannspinnernes larver lever på busker og løvtrær, sjeldnere på bartrær. Når de er ferdige med larveutviklingen, spinner se seg inn i en hard kokong der de forvandler seg til en puppe. Puppestadiet kan noen ganger vare i flere år. De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest på forsommeren. Mange tar ikke næring til seg, men lever bare på ressurser de har lagret fra larvetiden.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

De fleste tannspinnerne er for fåtallige til å gjøre skade på skogen, men de to europeiske artene av prosesjonsspinnere kan bli ganske tallrike og gjøre skade på skog av henholdsvis eik og furu, i tillegg til de helsemessige problemene neslehårene kan forårsake. Larvene til oksehodespinneren kan noen ganger gjøre skade på frukttrær.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Oksehodespinner (Phalera bucephala)
Seljetannspinner, Pheosia tremula
Ekorntannspinner, Stauropus fagi' larve
Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]