NOAH

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
NOAH
NOAH
NOAH protesterer mot bruk av sirkusdyrTøyen i Oslo 2012
Foto: C. Hill
Type Forening
Org.nummer 971 275 510
Stiftet 31. desember 1989[1]
Hovedkontor Osterhaus’ gate 12, Oslo
Leder Siri Anjuna Martinsen
Formål Dyrevern
Medlemmer Over 4 000[2]
Motto For dyrs rettigheter
Nettside dyrsrettigheter.no

NOAH er en norsk dyrerettighetsorganisasjon etablert i 1989. NOAHs ideologi bygger på at dyr i likhet med mennesker lever for sin egen del, og har krav på frihet og livsutfoldelse. Organisasjonen arbeider mot all utnytting av dyr, eksemplevis i industrielt husdyrhold, underholdningsindustri, klesproduksjon og jakt. Leder og talsperson i NOAH er veterinær Siri Martinsen.

NOAHs visjon er en verden hvor dyr ikke sperres inne for pelsens skyld, mishandlet for forskningens skyld, latterliggjøres for underholdningens skyld eller drepes for kjøttets skyld.

NOAH var i 2013 mottaker av den første Stiansen-prisen som er utdelt i Norge, blant annet for arbeidet mot kriminalitet mot dyr.

Bakgrunn og virksomhet[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen ble etablert i Oslo i 1989 av en gruppe aktivister med bakgrunn fra nasjonalt og internasjonalt miljø- og dyrerettighetsarbeid. NOAH ble opprettet som en anti-pels og anti-selfangstorganisasjon, men gikk raskt over til å bli en organisasjon for alle dyrs rettigheter. NOAH hadde i 2014 over 6 000 medlemmer, og aktivister på flere steder i Norge som blir organisert gjennom aktivist-koordinatorer. Aktiviteten er basert på frivillig engasjement.

NOAH er partipolitisk og religiøst uavhengig, og er representert med ett medlem i Rådet for Dyreetikk. Organisasjonen driver uten offentlig støtte, og virksomheten er basert på medlemsbidrag, gaver og egeninnsats.

NOAH samarbeider med dyrerettighetsorganisasjoner i flere land, og er medlemsorganisasjon i internasjonale nettverk som Fur Free Alliance og kontaktorganisasjon for InterNICHE mot bruk av forsøksdyr i undervisning.

NOAHs arbeid mot pelsindustrien[rediger | rediger kilde]

Da NOAH startet sitt arbeid mot pelsindustrien i 1989, var pelsmotstand fortsatt kontroversielt i Norge. NOAH drev grasrotaktivitet, utspill i media og informasjonsarbeid, bla. a. ved å samle dokumentasjon og fotografere pelsdyrenes hverdag med fokus på selve burdriften som dyreplageri, ikke bare de skader det gav utslag i. I 1980 uttalte Tellef Åmdal i Vest Agder Pelsdyralslag at «En voksende anti-kampanje fra dyrevernhold er i ferd med å bli et problem.[3]»

På 90-tallet trykte NOAH første opplag av informasjonshefter mot pels. Informasjon gjennom NOAHs løpeseddelutdeling har i dag blitt delt ut i flere hundre tusen eksemplarer. NOAHs informasjon om pelsindustri har også nådd frem til politikere, moteaktører, journalister, butikker og faginstanser.

Livdyrutstillinger forbys[rediger | rediger kilde]

NOAH demonstrerte årlig utenfor livdyrutstillingen på Hamar og skinnutstillingen på Oslo Skinnsenter på 90-tallet, og forsøkte å skape negativ publisitet for livdyrutstillingene i media. I 1994 gikk NOAHs aktivister undercover og fotograferte livdyrutstillingen på Hamar. Livutstillingene tok slutt på pelsnæringens initiativ i 2000. Forbudet mot livdyrutstillinger kom senere, i 2009[4].

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

NOAH arbeider politisk for å få de politiske partiene til å ta avstand fra pelsdyroppdrett.

I 1995 lanserte NOAH sin første dokumentarfilm om pels og fikk også bruksrett til filmen Den fine pelskåpa di»[5](1977) av Bredo Greve. I 1994 uttalte det offentlige Rådet for dyreetikk at næringen «i sin nåværende form bør avvikles[6]». I 2000 bidro NOAH til en dokumentar om pels som ble vist på TV2s "Rikets tilstand" som skapte stor debatt. I 2001 påbegynte Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd[7]. Meldingen ble publisert i 2002 og ga pelsnæringen ti år på å sikre bedre velferd for dyrene, hvis ikke ville en avvikling vurderes. NOAH aksjonerte på lanseringen med kostymekledde pelsdyr og andre dyr de mente meldingen hadde sviktet.

I perioden 1992-1997 hadde antallet pelsfarmer halvert[8], og mindre farmer begynte å slå seg sammen til større. I 2005 startet NOAH kampanje mot et planlagt anlegg i Hå[9] som skulle huse 113 000 dyr.

Nye forskrifter for pelsdyr ble sendt på høring i 2010 hvor Landbruksdepartmenetet satt føringen om at næringen var «ønskelig å beholde»[10]. NOAH svarte på høringen.[11] Forskriften ble fastsatt i 2011. Samme år gikk Norges Veterinærforening ut med anbefaling om avvikling.[12]

Opp mot valgåret 2013 jobbet NOAH med å gi informasjon om pels til partiene under utarbeidelsen av partiprogrammene. NOAH kontaktet hundrevis av lokale politikere, og møtte representanter fra programkomiteene. Fem partier hadde klare avviklingsvedtak i de ferdige programmene[13][14][15][16][17], FrP ville kutte subsidiene[18], og Høyre strøk sin tidligere støtte til næringen[19]. NOAH hadde flere medieutstpill, blant annet en overlevering av et minkbur med blomster til statssekretæren ved statsministerens kontor, for å illustrere at pelsindustrien bare står for 1% av landbruksinntektene, mens blomsternæringen står for 6%.[20]

NOAH var i dialog med Miljøverndepartementet som hadde inntatt en aktiv rolle i pelsdyrsaken. Regjeringen nedsatte et «pelsdyrutvalg» [21]for å vurdere pelsnæringens fremtid. I 2014 gikk utvalget inn for «bærekraftig utvikling av pelsnæringen» med 3 mot 2 stemmer[22]. MDG fremmet forslag for avvikling av pelsnæringen[23]. NOAH utarbeider i 2015 innspill til de forskjellige partiene i forkant av høringsrunden.

Aksjoner og markeringer[rediger | rediger kilde]

Det første fakkeltoget mot pels ble arrangert i 2003, og arrangeres fortsatt årlig. Fakkeltoget arrangeres på høsten omkring oktober/november, og går fra Youngstorget til Stortinget.

NOAHs fakkeltog mot pels har vokst i størrelse hvert år fra 2003-2014. I 2014 marsjerte over 7 000 mennesker i tolv byer mennesker mot pelsnæringen[24].

PelsUT og Mote Mot Pels[rediger | rediger kilde]

NOAHs kampanje PelsUT har som hovedmål å få norske klesbutikker til å ta avstand fra pels. Over 100 butikker er i 2014 pelsfrie[25]

På 90-tallet sendte NOAH ut oppfordringer til moteblader i Norge om ikke å markedsføre pels. Elle var først ut til å ikke vise pelsreklame[26]. I 2010 ble kampanjen «Mote mot pels» lansert, som et samarbeid mellom NOAH, klesdesigner Fam Irvoll, redaktør Hilde Marstrander og designer Kjell Nordstrøm som sammen samlet 200 motenavn mot pels i Norge.[27]

NOAHs arbeid mot dyr i sirkus[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 90-tallet sto NOAH for medieutspill og leserinnlegg mot dyr i sirkus, og aktivister hengte opp plakater, arrangerte markeringer og delte ut løpesedler utenfor sirkusene. Etter henvendelse fra NOAH[28] vurderte Rådet for dyreetikk dyr i sirkus i 1997 og uttalte at «manglende bevegelsesfrihet for dyrene er etter Rådets syn det mest framtredende negative trekk ved sirkus i Norge. Spesielt elefanter har meget begrenset frihet og preges av dette gjennom en høy forekomst av stereotyp adferd». NOAH kom med innspill til Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2002/2003), hvor det het at «Det er (...) vanskelig å oppnå tilfredsstillende forhold for dyrene (...) Et dyrehold som er basert på så stor grad av transport av dyrene er betenkelig.»[29]

I 2005 stod NOAHs medlemmer bak filmen «Tvunget til å underholde» og en rapport med samme navn, i samarbeid med Animal Defenders International (ADI). Sirkusbransjen ved Arild Arnardo mente seg uthengt og misforstått.[30].

NOAH har gitt innspill til Mattilsynet i arbeidet med å forby ulike arter i sirkus[31]. I 2009 foreslo Mattilsynet at en rekke dyr skulle bli forbudt brukt, bl. a. sebra, kenguru, sjøløve og elefant[32]. Forslaget for forbud mot disse artene fikk støtte fra 89% av alle høringsinstansene, inkludert Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for Dyreetikk.

I 2014 lanserte NOAH filmen 'Noen kaller det underholdning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  2. ^ Presentasjon
  3. ^ Tom referanse? (hjelp) 
  4. ^ Lovdata. «Forbud mot livdyrutstillinger». 
  5. ^ «Youtube-film Den fine pelskåpa di». 
  6. ^ Rådet for Dyreetikk (17.10.1994). «Pelsdyroppdrett». 
  7. ^ Stortinget (13.12.2002). «Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd». 
  8. ^  ”Analyse av den Norske Landbruksstøtten”, Godli et al., Norsk Institutt for Landbruksøkonomi (NILF), 1998 (oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge)
  9. ^ «Omstridt plan for 113000 pelsdyr». A-lokalt. 24.02.2005. 
  10. ^ «Mattilsynets Årsrapport 2010 s.13 , kap 3.1.7». 
  11. ^ NOAH (16.05.2010). «NOAHs høringssvar til Mattilsynet». 
  12. ^ Tom referanse? (hjelp) 
  13. ^ Rødt. «Rødt partiprogram 2013-2017». 
  14. ^ Miljøpartiet De Grønne. «MDGs prorgram 2013-2017». 
  15. ^ Venstre. «Venstres Program 2013-2017». 
  16. ^ Sosialistisk Venstreparti. «SVs program 2013-2017». 
  17. ^ Arbeiderpartiet. «Abriederpartiets program 2013-2017». 
  18. ^ Fremskrittspartiet. «FrPs program 2013-2017». 
  19. ^ Høyre. «Høyres program 2013-2017». 
  20. ^ «NOAH ber AP stå ved pelsdyrløftet». Nationen. 05.02.13. 
  21. ^ Regjeringen. «Pelsdyrutvalgets mandat». 
  22. ^ «Dagbladet: Pelsdyrutvalget vil ikke avvikle pelsdyrnæringa». 15.12.2014. 
  23. ^ Miljøpartiet de Grønne. «MDG forslag om avvikling av pelsdyroppdrett». 
  24. ^ «Flere tusen fakkelbærere i Oslo». NRK. 08.11.14. 
  25. ^ NOAH. «Pelsfrie butikker». 
  26. ^ «Forsidepike uten pels». 
  27. ^ «OFW kutter ut pelsen». Nettavisen Kjendis.no. 08.12.10. 
  28. ^ Rådet for Dyreetikk. «Dyr i sirkus». 
  29. ^ Rådet for Dyreetikk. «Dyr i sirkus». 
  30. ^ dagbladet.no (13.04.2005): Kjendisaksjon mot dyr i sirkus, hentet 6. september 2012
  31. ^ Mattilsynet. «Mattilsynets høringssammenstilling». 
  32. ^ Mattilsynet. «Nytt regelverk for fremvisning av dyr i sirkus». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]