Nødsamband
Nødsamband er kommunikasjon med tekniske hjelpemidler (vanligvis telefon og radio) for å unngå skade for personer og verdier, og for å skaffe rask hjelp for å redde personer og verdier. Nødsambandet skal skje på den raskeste og beste måte. I nød kan man i prinsippet ta alle nødvendige ressurser i bruk for at liv ikke skal gå tapt. Det vil si at man i en nødsituasjon kan bruke en frekvens man normalt ikke har lov til å bruke, og det kan benyttes utstyr og frekvenser som normalt krever senderlisens for den som bruker utstyret og konsesjon for radiostasjonen. Det er straffbart å forstyrre nødsamtaler.
Telefon og mobiltelefon[rediger]
På vanlig telefon og mobiltelefon har en i mange land definert ett enkelt nødnummer for alle typer nød. Eksempler på dette er 112 i flere europeiske land og 911 i USA. I Norge kan en ringe 112 for å gi en nødmelding til politiet, 110 for melding til brannvesenet og 113 for melding til en Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral / AMK. Disse numrene kan man komme fram til med en vanlig GSM mobiltelefon selv om abonnementet er utgått eller om SIM-kortet i telefonen mangler.
Kommunikasjonsradio[rediger]
På radio finnes det ulike nødfrekvenser, avhengig av hvilke radiobånd man opererer på. Nødmeldingen bør innledes med et nødsignal. Det internasjonale er "MAYDAY" som gjentaes 3 ganger. En slik melding er tegn til alle på sambandet om å slutte å bruke radioen så lenge de ikke kan bidra med hjelp. De aktuelle radiokanalene skal ikke benyttes for annen trafikk før nødsituasjonen er over.
Ledelsesansvar ved nødsituasjoner[rediger]
I Norge er det politiet og hovedredningssentralene som har hovedansvaret for nødsituasjoner. I endel andre land er det brannvesenet som har koordineringsansvaret ved større ulykker og katastrofer. Politiet kan bruke frivillige styrker som hjelpekorps, radioamatører og NAKs Flytjeneste som støtte ved ekstra behov for nødsamband.
Nødpeilesender[rediger]
Nødpeilesendere er vanlig for skip og fly og blir stadig mer vanlig utrustning for småbåter og fotturister. Tidligere sendte nødpeilesenderene signal på flyradiobåndets nødfrekvens 121,500 MHz. De nye sender digitale signaler med GPS-referanse til redningssentralene via satellitter i Cospas-Sarsat systemet på 406 MHz.
Redningskanalen[rediger]
Politiet har frigitt en av politiets VHF-kanaler til bruk på et skadested mellom alle instanser som er med på redningsarbeidet. I politiets nett kalles den kanal 5. I helseradionettet kalles frekvensen «Redningskanalen». Dette er en en-frekvens kanal som fungerer som en felleskanal direkte mellom håndapparater og kjøretøymonterte mobilradioer. Dersom et skadested er utenfor rekkevidde av alle basestasjoner gir redningskanalen mulighet for samarbeide og kommunikasjon lokalt på skadestedet. Ofte kan politivakta ved politikammeret og AMK-sentralen ha en høytmontert antenne som kan bruke redningskanalen.
Redningskanal 2[rediger]
Er en to frekvent kanal, også kalt tunnelredningskanalen. I flere riksveitunneler er det montert en antenne langs hele tunnelen som er koblet til en basestasjon. Håndapparatene sender ut på en frekvens som antennen og basestasjonen tar imot. Basestasjonen sender det samme signalet ut igjen på en frekvens som er 8 MHz høyere og taes imot av alle håndapparatene. Oftest går det fast oppkoblet linje fra basestasjonen til politikammeret som er med på kommunikasjonen.
Antennearrangementet gir radioforbindelse mellom alle radioene i tunnelen, utenfor tunnelen på begge sider og politivakta.
Nødfrekvens på flyradio[rediger]
Alle rutefly og alle flygelederarbeidsplasser har en mottaker som står på nødfrekvensene 121,500 MHz og 243 MHz. Disse frekvensene har normalt ikke annen bruk bortsett fra testing. De fleste nødpeilesenderene sender på disse frekvensene.
Maritim VHF[rediger]
På sjøen er Maritim VHF i bruk over hele verden på alle skip og i endel lystbåter. Kanal 16 er en nød og oppkallfrekvens. Det foregår normalt endel oppkall på kanalen, så det innebærer endel forstyrrelse å ha denne på hele tida. De aller fleste kystradiostasjonenes basestasjoner for Maritim VHF har egen sender/mottaker for kanal 16.
Fiskeribølgen[rediger]
er et frekvensbånd mellom kringkastingens mellombølge og tradisjonell kortbølge. Den har vært mye brukt av fiskebåter og av handelsflåten. Det har vært et stort antall kystradiostasjoner langs kysten. Mange av disse er nedlagt, men det er et stort antall basestasjoner som er fjernstyrt fra de gjenværende kystradiostasjonene.
Nødfrekvensen på fiskeribølgen er 2182 kHz
Nødsamband for tog[rediger]
Togene har tradisjonelt benyttet signaler med lys og faste telefonlinjer mellom stasjonene for samband. Togleder har også mulighet for å kutte kjørestrømmen på mange strekninger. De siste årene er det utbygget et eget tilpasset GSMnett for jernbanen, kalt GSM-R. Som en reserveløsning er det benyttet vanlige mobiltelefoner.
En enkel måte å hindre at det kommer tog inn på en kortere togstrekning, dersom sporet er sperret, er å forbinde de to jernbaneskinnene elektrisk, for eksempel med en startkabel for bil. Da får togene rødt lys inn mot strekningen fra begge ender. Dette gir også signal til togledersentralen og vil fungere som en enkel nødmelding.
Togene har manglet en enkel mulighet for oppkall til alle aktuelle trafikkledere og fartøysjefer som nødfrekvensene har gitt skipstrafikken og flyene. En enkel radio med antenne og egen nødfrekvens på fiskeribølgebåndet på lokomotiver og togledersentraler ville gitt mulighet for nødkommunikasjon som kunne hindret flere av de siste års togulykker i Norge. Rekkevidden for signaler i fiskeribølgebåndet er stor, over flere fylker, og signalene går ned i daler og fjorder.
Nytt digitalt nødnett[rediger]
Digitalt nødnett er et kommunikasjonsnett basert på den internasjonale radiostandarden TETRA for lukkede radionett, blant annet for nød- og beredskapstjenester. Denne standarden ble fastsatt omtrent samtidig med GSM-mobiltelefonstandarden omkring 1989. Systemet er avlyttingssikret, og det skal sikre effektiv og sikker lyd- og data-kommunikasjon internt i, og mellom blålysetatene, som i mange år har hatt hver sine analoge VHF-radiokommunikasjonsnett. Staten ved Justisdepartementet tegnet i desember 2006 kontrakt med Siemens AS om leveranse av landsdekkende, digitalt nødnett. Kontrakten er senere overført til Nokia Siemens Networks Norge AS.
Leveransen omfatter det TETRA-baserte radionettet, betjeningsutstyr til de tre nødetatenenes kommunikasjonssentraler (fagsentral brann – 110, politiets operasjonssentraler – 112, helsetjenestens akuttmedisinske kommunikasjonssentraler – 113 samt akuttmottak i sykehus og kommunale legevaktsentraler) og håndholdte og kjøretøymonterte radioer.
I første omgang bygges systemet ut i politidistriktene Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum samt Søndre Buskerud. Nødnettet skal evalueres før spørsmålet om videre utbygging fremmes for Stortinget. Politiet tok radionettet i bruk i de to første politidistriktene i desember 2009.
Nødsamband opprettet av radioamatører[rediger]
I flere politidistrikter er det opprettet samarbeide mellom de lokale avdelingene av Norsk Radio Relæ Liga og politiet. Radioamatørene har mulighet til å opprette samband på mange frekvenser som er velegnet til samband i vanskelig terreng og på lange avstander. Flere av radioamatørenes kortbølgebånd og kombinasjon av repeatere / frekvensomformere på VHF og UHF amatør-båndene kan gi forbindelse i områder uten dekning for mobiltelefoner og for nødetatenes interne samband. I ubebodde daler og andre forsenkninger i terrenget kan kortbølgeradio være eneste mulighet for kommunikasjon med omverdenen, eventuelt unntatt satellitt-telefon.
Kommunikasjonssikkerhet med radio[rediger]
Radiosamband er sårbart for usikker forbindelse på grunn av:
- usikkert dekningsområde for aktuelle terreng, avstand, effekt og antennetyper.
- mulighet for forstyrrelser fra andre sendere og annet elektronisk utstyr.
- endret utbredelse av radiosignaler på grunn av solflekkaktivitet.
- usikker kraftforsyning særlig ved bruk av batteri.
Nødsamband som bør ha 100% sikker kommunikasjon bør derfor ha prosedyrer for radiosvikt og alternative kommunikasjonsmetoder. Ofte vil det være hensiktsmessig med to forskjellige radioforbindelser. Mange tjenester bruker vanlig mobiltelefon som reservesamband selv om dette kan være uegnet.
