Antenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Antenne (insekt).
En antenne for å motta fjernsynsstandarden DVB-T

En antenne i enkleste forstand er en elektronisk komponent som er laget for å sende og/eller motta radiosignaler. Mer spesifikt er en antenne en innretning av ledende materiale, hvis hensikt er å stråle ut (sende) et elektromagnetisk felt i respons med en pådyttet høyfrekvent elektrisk vekselstrøm, eller omdanne elektromagnetiske bølger til elektriske strømmer og spenninger som radiomottakeren mottar.

En antennes utforming står i forhold til hvilken frekvens den skal brukes i. De fleste antenner er kvart- eller halvbølgeantenner.

Formelen for bølgelengde er: 300/f (frekvens i MHz) = bølgelengde i meter.


\lambda = \frac{c}{f}
,

der

  • λ er bølgelengden til en elektromagnetisk bølge.
  • c er hastigheten til lys i vakuum, det vil si 299 792 458 m/s.
  • f er frekvensen til bølgen.

Ved 30 MHz er en bølgelengde 300/30 MHz = 10 meter

I mobiltelefon er bølgelengden 300/915 MHz = 32 centimeter

Måler du antennen på radioen, er den sannsynligvis 76 cm. 300/ 98MHz/ 4 = 76 cm

Antenner kan også være aktive som slik at man gjennom forsterkning oppnår gode mottaks forhold selv uten å ha den nødvendige fysiske størrelsen på antennen.

En antennes evne/egenskap til å sende et signal måles i dB (desibel). Dette benevnes som antennegain, man oppgir forsterkning eller dempning i forhold til en isotropisk antenne. En isotropisk antenne er en ideell antenne som sender effekten like mye ut i alle retninger. En vanlig stangantenne (som den på bildet) har rundt 1 dB gain. En parabol kan ha 50 dB gain

I grovt kan man si at for hver 3 dB gain dobler man effekten i senderetningen.

Siden farten på strømmen i en leder er litt mindre enn radiosignalets fart, må antennen være litt mindre enn beregnet bølgelengde tilsier. Ofte passer det å redusere antennedimensjonen med 5 % i forhold til beregnet bølgelengde fra aktuell radiofrekvens.

En antenne som ikke har den riktige avstemmingen i forhold til frekvens, kan tilpasses ved å tune (avstemme) antennen elektrisk. Dersom antennen er for kort for aktuell frekvens, kan den fremstå som elektrisk lenger ved å lage en spole i nedre del an antennen. Dersom den er for lang i forhold til aktuell frekvens, kan det settes en kondensator i foten av antennen.

Når resonansfrekvensen i antennen og frekvensen en radiosender forer antennen med, er forskjellige, oppstår det stående bølger i antennen og i antennekabelen. Slike stående bølger kan gi overbelastning på det siste forsterkertrinnet i radiosenderen, slik at det blir varmt og eventuelt ødelegges.

Senderantenne[rediger | rediger kilde]

En senderantenne er en type antenne som fungerer ved at de høyfrekvente elektromagnetiske radiobølgene som stråler ut fra senderantennene, kommer fra høyfrekvente vekselstrømmer som svinger fram og tilbake i antennen. Strømmen i antennen danner magnetiske felter rundt antennen, samtidig som det blir dannet elektriske felter mellom antennen og jord. Når de elektromagnetiske radiobølgene brer seg utover, vil det dannes elektriske og magnetiske felter som står 90 grader i forhold til hverandre, og vi får en Elektromagnetisk polarisering av signalet fra antennen.

Det elektriske signalene fra forsterkertrinnet i en radiosender overføres til antennen med en kabel som fungerer som en radiolinje. Disse signalene er høyfrekvente vekselstrømmer vanligvis med frekvenser nær signalets bærebølgefrekvens. Antennens utforming og dimensjoner er bestemmende for hvilke frekvenser som er i resonans med antennen. Dersom radiosenderen sender et signal med frekvens litt forskjellig fra resonansfrekvensen til antennen, vil noe av energien i radiosignalet reflekteres tilbake til senderen. Dette kalles stående bølger. De måles med en SWR-måler. SWR er forkortelse for "standing wave ratio", (stående bølge forhold).

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Antenna – bilder, video eller lyd