Ysteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et ysteri er en meierilignende industribedrift eller en avdeling i et meieri som framstiller ost og osteprodukter. Ysteriene stammer fra Sveits og kom til Norge i forkant av at de første regulære meieriene ble etablert. Det første ysteriet i Norge under et meierisamvirke var Rausjødalen setermeieri, som ble etablert av bønder fra Tolga og Os i august 1856.

Ysting[rediger | rediger kilde]

Ost fremstilles gjennom en prosess som kalles ysting, i dag helst i et moderne ysteri. Mange steder i verden yster man imidlertid ost også i mindre målestokk, også i Norge. Ystingen skjer ved at melk, fløte eller en blanding varmes opp og tilsettes løype (kymosin) eller ved syrning av melken.

Når løypen har gjort sitt, skiller melken seg og man ender opp med to råvarer etter at osten er presset; ost og myse. Osten saltes og settes så til lagring. Under prosessen foregår det også en fermentering. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som fjernes fra osten.

Løypeoster kan være faste (emmentaler, gruyère, nøkkelost), halvfaste (jarlsberg, gouda, edamer), eller myke (brie, camembert)

Surmelksoster er typisk oster som pultost og gammelost.

Mysen var tidligere et avfallsprodukt fra produksjon, som tidligere gjerne ble brukt til dyrefor. I dag foredles den brunost eller mysost og andre myeprodukter. Brunoster er oster som er rike på karbohydrater, men har lite protein sammenlignet med hvitostene. I Norge er tradisjonell geitost og brunost eksempler på mysost basert på melk av geit eller blanding av geit- og kumelk.


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.