Sitronmelisse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sitronmelisse

Sitronmelisse (latin: Melissa officinalis) er en plante i leppeblomstfamilien, og er en typisk middelhavsplante med en syrlig duft. Den finnes i mange hager, hvor den også har en tiltrekkende virkning på bier – på gresk betyr melissa «honningbie». Den har en mild smak av sitron.

Planten blir opp til 60 cm høy og blomstrer fra juni til september med små, hvitaktige blomster.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sitronmelisse har blitt brukt som naturmedisin i århundrer. Medisinsk bruk av planten strekker seg over 2000 år bakover i tid, til antikkens Hellas, der den blant annet ble brukt for å kle sår, lege hudutslett, lindre insektbitt, dempe smerter ved graviditet og lindre leddplager.

Planten har siden blitt brukt som botemiddel for blant annet bronkiale betennelser, øreverk, feber, tarmgass, hodepine, høyt blodtrykk, influensa, hjertebank, tannverk og kvalme.[2]

I matlaging[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sitronmelisse (Urtekildens planteleksikon)». Besøkt 28.05.2015. 
  2. ^ «Sitronmelisse - Faktaside - Vitamail». Besøkt 28.05.2015.