Maurløver
| Maurløver | |||
|---|---|---|---|
 Maurløve
| |||
| Nomenklatur | |||
| Myrmeleontidae | |||
| Populærnavn | |||
| maurløver | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nettvinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 i Norge 58 i Europa, 2100 i verden | ||
| Habitat: | på land, i løs sand | ||
| Utbredelse: | Norge: finnes noen få steder i landet, vanligst i sør Verden: Mange steder, særlig der det er varmt og sandgrunn (ørken o.l.) | ||
| Inndelt i | |||
Maurløver (Myrmeleontidae) er en familie av nettvinger. De er blant de største nettvingene.
Det er 58 europeiske arter, men bare 2 norske. Begge er sjeldne.
Utseende
[rediger | rediger kilde]
Maurløver skiller seg fra andre nettvinger ved klubben ytterst på antennen. De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Maurløvene er middels store til store (vingespennet kan være over 10 centimeter) nettvinger med slank kropp. De kan overflatisk minne om øyenstikkere, men flyr helt annerledes. Antennene er nokså korte, i motsetning til familien Nymphidae som de ellers kan ligne på. Hodet er mer eller mindre trekantet sett forfra, kjevene kan være relativt store med tyggende munndeler. Vingene er lange og forholdsvis smale med et tett årenett, ofte med svarte eller gule flekker eller mønstre. De to vingeparene er nokså like på form. Beina er korte, men ofte forholdsvis kraftige. Bakkroppen er lang og sylindrisk, cerci er ofte temmelig lange og bladformede.
Larvene har en kort, mer eller mindre pæreformet kropp, et stort hode og lange, sigdformede kjever. I motsetning til de voksne dyrene er de rovdyr.[1] Kjevene består av to deler: kraftige mandibler og tynne laciniae, som er en del av maksillene. Sistnevnte virker som rør for å sprøyte fordøyelsesenzymer inn i byttet og suge ut det oppløste innholdet etterpå.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Maurløvene lever helst på varme, tørre steder, særlig på gressmark, også i svært tørre områder. De unngår lukket skog. Maurløvene har en flagrende flukt, helt ulik øyenstikkernes rettlinjede, og de er lite utholdende flygere og finnes bare i nærheten av der de levde som larve. De fleste artene flyr mest om natten, men noen er også dagaktive. Maurløver har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).
Maurløver er mest kjent for larven som lager en fangstgrop i løs sand, selv om dette bare gjelder noen få av de ca. 300 slektene. Fangstgropen er perfekt traktformet med glatte vegger. I den sitter larven, delvis nedgravd, i bunnen og fanger dyr (maur og andre insekter som løper på bakken) som faller nedi. Larven merker om et insekt er i ferd med å skli ned i gropen og kan i så fall kaste sand på insektet for å få det til å falle lenger ned. Larvene er vanligvis tunge og trege, men noen er mer bevegelige. Også de som ikke lager fangstgroper, sitter stort sett stille og venter på at et bytte skal passere, og kan finnes under jorden, under steiner, i hule trær, under løs bark etc., men sjelden ute i friluft.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Nærbilde av en maurløvelarve. -
Fangstgrop
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Maurløver er utbredt i alle verdensdeler unntatt polarstrøkene, men de fleste artene lever i varme, tørre områder, særlig artsrike er de i tørre områder i det sørlige Afrika. I Norge finnes det bare to arter, og maurløvene er sjeldne. Myrmeleon formicarius er den mest utbredte arten, men også den finnes bare der det er et varmt klima. De er funnet mest på sør og østlandet, rundt Oslofjorden, samt ved Kvam i Gudbrandsdalen og i Tafjord og ved Sunndalsfjorden, Møre og Romsdal. Myrmeleon bore er en meget sjelden art som bare er kjent fra noen få sandstrender ved Oslofjorden. Den er sterkt utsatt for tråkk og ferdsel på strendene og er sannsynligvis en av Norges mest truede insektarter.
Systematisk inndeling / europeiske arter
[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I Norge er det funnet 2 arter, ingen har norske navn.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene tar for seg Nettvingene (se kilde).
Nomenklaturen innen maurløvene, følger Greve, 1987.
- Ekte insekter (Ectognatha)
- Dicondylia
- Vingede insekter (Pterygota)
- Neoptera («nyvinger»)
- Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
- Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
- Overorden Neuropteroidea
- Orden nettvinger (Planipennia / Neuroptera)
- Overfamilie Myrmeleontoidea
- Familien Maurløver, (Myrmeleontidae)
- Underfamilie Myrmeleontinae Latreille, 1802
- Slektsgruppe Acanthaclisini Navás, 1912
- Slekten Acanthaclisis Rambur, 1842 – i Europa:
- Acanthaclisis occitanica (Villers, 1798)
- Slekten Arcuaplectron New, 1985
- Slekten Centroclisis Navás, 1909
- Slekten Cosina Navás, 1912
- Slekten Fadrina Navás, 1912
- Slekten Heoclisis Navás, 1923
- Slekten Jaya Navás, 1912
- Slekten Madrastra Navás, 1912
- Slekten Mestressa Navás, 1914
- Slekten Paranthaclisis Banks, 1907
- Slekten Phanoclisis Banks, 1913
- Slekten Stiphroneura Gerstaecker, 1885
- Slekten Synclisis Navás, 1919 - i Europa:
- Synclisis baetica (Rambur, 1842)
- Slekten Syngenes Kolbe, 1897
- Slekten Vella Navás, 1913
- Slekten Vellasa Navás, 1924
- Slekten Acanthaclisis Rambur, 1842 – i Europa:
- Slektsgruppe Brachynemurini Banks, 1927
- Slekten Abatoleon Banks, 1924
- Slekten Ameromyia Banks, 1913
- Slekten Argentoleon Stange, 1994
- Slekten Atricholeon Stange, 1994
- Slekten Austroleon Banks, 1909
- Slekten Brachynemurus Hagen, 1888
- Slekten Chaetoleon Banks, 1920
- Slekten Clathroneuria Banks, 1913
- Slekten Dejuna Navás, 1924
- Slekten Enrera Navás, 1915
- Slekten Ensorra Navás, 1915
- Slekten Mexoleon Stange, 1994
- Slekten Peruveleon Miller and Stange, 2011
- Slekten Scotoleon Banks, 1913
- Slekten Stangeleon Miller, 2008
- Slekten Venezueleon Stange, 1994
- Slektsgruppe Dendroleontini Banks, 1899
- Slektsgruppe Acanthoplectrina Markl, 1954
- Slekten Acanthoplectron Esben-Petersen, 1918 - 2 arter
- Slektsgruppe Dendroleontina Banks, 1912
- Slekten Bankisus Navás, 1912
- Slekten Bullanga Navás, 1917
- Slekten Chrysoleon Banks, 1910
- Slekten Compsoleon Banks, 1913
- Slekten Cuca Navás, 1923
- Slekten Cymothales Gerstaecker, 1893
- Slekten Dendroleon Brauer, 1866 – i Europa:
- Slekten Doblina Navás, 1927
- Slekten Epacanthaclisis Okamoto, 1910
- Slekten Froggattisca Esben-Petersen, 1915
- Slekten Gatzara Navás, 1915
- Slekten Indoclystus Banks, 1941
- Slekten Layahima Navás, 1912
- Slekten Mossega Navás, 1914
- Slekten Neleinus Navás, 1915
- Slekten Nepsalus Navás, 1914
- Slekten Newleon Miller and Stange, 2012
- Slekten Nomes Navás, 1914
- Slekten Omoleon Navás, 1936
- Slekten Parvoleon New, 1985
- Slekten Phanoleon Banks, 1931
- Slekten Speleon Miller and Stange, 2012
- Slekten Tricholeon Esben-Petersen, 1925
- Slektsgruppe Nuglerina Stange, 1976
- Slekten Nuglerus Navás, 1912 - 4 arter
- Slektsgruppe Periclystina Stange, 1976
- Slekten Anomaloplectron Esben-Petersen, 1918
- Slekten Austrogymnocnemia Esben-Petersen, 1917
- Slekten Ceratoleon Esben-Petersen, 1917
- Slekten Csiroleon New, 1985
- Slekten Franzenia Esben-Petersen, 1929
- Slekten Fusoleon New, 1985
- Slekten Glenoleon Banks, 1913
- Slekten Periclystus Gerstaecker, 1888
- Slekten Platyleon Esben-Petersen, 1923
- Slekten Riekoleon New, 1985
- Slektsgruppe Voltorina Stange, 1976
- Slekten Voltor Navás, 1935 - én art
- Slektsgruppe Acanthoplectrina Markl, 1954
- Slektsgruppe Gnopholeontini Stange, 1994
- Slekten Gnopholeon Stange, 1970
- Slekten Maracandula Currie, 1901
- Slekten Menkeleon Stange, 1970
- Slekten Tyttholeon Adams, 1957
- Slektsgruppe Lemolemini Stange, 1994
- Slektsgruppe Maulini Markl, 1954
- Slekten Isonemurus Esben-Petersen, 1928 - én art
- Slekten Maula Navás, 1912 - én art
- Slektsgruppe Myrmecaelurini Esben-Petersen, 1918
- Slekten Afghanoleon Hölzel, 1972
- Slekten Aspoeckiana Hölzel, 1969 – i Europa:
- Aspoeckiana uralensis Holzel, 1969
- Slekten Furgella Markl, 1953
- Slekten Gepella Hölzel, 1968
- Slekten Gepus Navás, 1912
- Slekten Holzezus Krivokhatsky, 1992
- Slekten Iranoleon Hölzel, 1968
- Slekten Isoleon Esben-Petersen, 1931
- Slekten Lopezus Navás, 1913 - i Europa:
- Lopezus fedtschenkoi (McLachlan, 1875)
- Slekten Maracanda McLachlan, 1875
- Slekten Mongoleon Hölzel, 1970
- Slekten Myrmecaelurus Costa, 1855 - i Europa:
- Myrmecaelurus major McLachlan, 1875
- Myrmecaelurus trigrammus (Pallas, 1771)
- Slekten Nannoleon Esben-Petersen, 1928
- Slekten Naya Navás, 1932
- Slekten Nophis Navás, 1912
- Slekten Novoheus Navás, 1919 - i Europa:
- Nohoveus punctulatus (Steven, 1822)
- Slekten Solter Navás, 1912 - i Europa:
- Solter liber Navás, 1912
- Slekten Subgulina Krivokhatsky, 1996
- Slektsgruppe Myrmeleontini Latreille, 1802
- Myrmeleontina Latreille, 1802
- Slekten Australeon Miller and Stange, 2012
- Slekten Baliga Navás, 1912
- Slekten Callistoleon Banks, 1910
- Slekten Dictyoleon Esben-Petersen, 1923
- Slekten Euroleon Esben-Petersen, 1918 - i Europa:
- Euroleon nostras (Geoffroy i Fourcroy, 1785)
- Slekten Hagenomyia Banks, 1911
- Slekten Kirghizoleon Krivokhatsky and Zakharenko, 1994
- Slekten Megistoleon Navás, 1931
- Slekten Myrmeleon Linnaeus, 1767 – i Europa:
- Myrmeleon alternans Brullé, 1839
- Strandmaurløve, Myrmeleon bore (Tjeder, 1941) – finnes i Norge
- Myrmeleon fascinatus (Navás, 1912)
- Myrmeleon formicarius Linnaeus, 1767 – finnes i Norge
- Myrmeleon gerlindae Holzel, 1974
- Myrmeleon hyalinus Olivier, 1811
- Myrmeleon immanis Walker, 1853
- Myrmeleon inconspicuus Rambur, 1842
- Myrmeleon noacki Ohm, 1965
- Slekten Weeleus Navás, 1912
- Porrerina Navás, 1913
- Slekten Porrerus Navás, 1913
- Myrmeleontina Latreille, 1802
- Slektsgruppe Nemoleontini Banks, 1911
- Dimarellina Markl, 1954
- Nemoleontina Banks, 1911
- Slekten Mjobergia Esben-Petersen, 1918
- Slekten Nemoleon Navás, 1909 - i Europa:
- Nemoleon notatus (Rambur, 1842)
- Slekten Protoplectron Gerstaecker, 1885
- Slekten Pseudoformicaleo van der Weele, 1909
- Neuroleontina Navás, 1912
- Slekten Acratoleon Banks, 1915
- Slekten Antennoleon New, 1985
- Slekten Araucaleon Banks, 1938
- Slekten Bandidus Navás, 1914
- Slekten Banyutus Navás, 1912
- Slekten Brachyleon Tillyard, 1916
- Slekten Brachyplectron Esben-Petersen, 1925
- Slekten Brisus Navás, 1931
- Slekten Capicua Navás, 1921
- Slekten Capophanes Banks, 1938
- Slekten Creoleon Tillyard, 1918 – 5 arter i Europa
- Slekten Cymatala C.-k. Yang, 1986
- Slekten Delfimeus Navás, 1912 – 2 arter i Europa
- Slekten Delgadus Navás, 1914
- Slekten Deutoleon Navás, 1927 - i Europa:
- Slekten Distoleon Banks, 1810 – 4 arter i Europa
- Slekten Distonemurus Krivokhatsky, 1992
- Slekten Distoplectron Banks, 1943
- Slekten Elachyleon Esben-Petersen, 1927
- Slekten Eophanes Banks, 1931
- Slekten Episalus Gerstaecker, 1885
- Slekten Eremoleon Banks, 1901
- Slekten Escura Navás, 1914
- Slekten Euptilon Westwood, 1837
- Slekten Fenestroleon New, 1985
- Slekten Ganguilus Navás, 1912
- Slekten Geyria Esben-Petersen, 1920
- Slekten Glenurus Hagen, 1866
- Slekten Graonus Navás, 1922
- Slekten Gymnocnemia Schneider, 1845 – i Europa:
- Gymnocnemia variegata (Schneider, 1845)
- Slekten Gymnoleon Banks, 1911
- Slekten Indoleon Banks, 1913
- Slekten Macronemurus Costa, 1855 – 3 arter i Europa
- Slekten Megistopus Rambur, 1842 - i Europa:
- Megistopus flavicornis (Rossi, 1790)
- Megistopus mirabilis Holzel, 1981
- Slekten Mesonemurus Navás, 1920
- Slekten Navasoleon Banks, 1943
- Slekten Nedroledon Navás, 1914 - i Europa:
- Nedroledon anatolicus Navás, 1914
- Slekten Negrokus Navás, 1930
- Slekten Neguitus Navás, 1912
- Slekten Nelebrachys Navás, 1915
- Slekten Neteja Navás, 1914
- Slekten Neuroleon Navás, 1909 – 10 arter i Europa
- Slekten Noaleon Hölzel, 1972 - i Europa:
- Noaleon limbatellus (Navás, 1913)
- Slekten Paraglenurus van der Weele, 1909
- Slekten Purenleon Stange, 2002
- Slekten Quinemurus Kimmins, 1943
- Slekten Ripalda Navás, 1915
- Slekten Rovira Navás, 1914
- Slekten Sericoleon Esben-Petersen, 1933
- Slekten Stenogymnocnemia Esben-Petersen, 1923
- Slekten Stenoleon Tillyard, 1916
- Slekten Suca Navás, 1921
- Slekten Thaumatoleon Esben-Petersen, 1921
- Slekten Visca Navás, 1927
- Slekten Xantholeon Tillyard, 1916
- Obina Markl, 1954
- Slekten Exaetoleon Kimmins, 1948 - én art
- Slekten Obus Navás, 1912 - 4 arter
- Nicarinus poecilopterus (Stein, 1863)
- Slektsgruppe Nesoleontini Markl, 1984
- Slekten Cueta Navás, 1911 – 75 arter, i Europa:
- Cueta beieri Holzel, 1969
- Cueta lineosa (Rambur, 1842)
- Slekten Nadus Navás, 1935 - 2 arter
- Slekten Nesoleon Banks, 1909 - 3 arter
- Slekten Cueta Navás, 1911 – 75 arter, i Europa:
- Slektsgruppe Acanthaclisini Navás, 1912
- Underfamilie Palparinae – finnes i Sør-Europa, men ikke i Norge. Store og fargerike arter.
- Slektsgruppen Dimarini Navás, 1914
- Slekten Dimares Hagen, 1866 - én art
- Slekten Echthromyrmex McLachlan, 1867 - 4 arter
- Slekten Millerleon Stange, 1989 - 3 arter
- Slektsgruppen Palparidiini Markl, 1954
- Slekten Palparidius Péringuey, 1910 - 3 arter
- Slektsgruppen Palparini Banks, 1911
- Slekten Crambomorphus McLachlan, 1867 - 3 arter
- Slekten Golafrus Navás, 1912 - én art
- Slekten Goniocercus Insom and Carfi, 1988 - 4 arter
- Slekten Indopalpares Insom and Carfi, 1988 - én art
- Slekten Lachlathetes Navás, 1926 - 3 arter
- Slekten Nosa Navás, 1911 - 2 arter
- Slekten Palparellus Navás, 1912 - 12 arter
- Slekten Palpares Rambur, 1842 - 70 arter. I Europa:
- Palpares hispanus Hagen, 1860
- Palpares libelluloides (Linnaeus, 1764) – Europas største art, med vingespenn over 10 cm. Vanlig i middelhavsområdet
- Slekten Pamares Mansell, 1990 - 4 arter
- Slekten Pamexis Hagen, 1866 - 5 arter
- Slekten Parapalpares Insom and Carfi, 1988 - 4 arter
- Slekten Pseudopalpares Insom and Carfi, 1988 - én art
- Slekten Stenares Hagen, 1866 - 8 arter
- Slekten Tomatarella Kimmins, 1952 - én art
- Slekten Tomatares Hagen, 1866 - 5 arter
- Slekten Valignanus Navás, 1913 - 2 arter
- Slektsgruppen Pseudimarini Markl, 1954
- Slekten Pseudimares Kimmins, 1933 - 2 arter
- Slektsgruppen Dimarini Navás, 1914
- Underfamilie Stilbopteryginae – ikke i Europa, noen ganger regnet som en familie for seg, Stilbopterygidae. 10 store, smalvingete arter.
- Slekten Aeropteryx Riek, 1968 - 3 arter
- Slekten Stilbopteryx Newman, 1838 - 7 arter
- Underfamilie Myrmeleontinae Latreille, 1802
- Familien Maurløver, (Myrmeleontidae)
- Overfamilie Myrmeleontoidea
- Orden nettvinger (Planipennia / Neuroptera)
- Overorden Neuropteroidea
- Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
- Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
- Neoptera («nyvinger»)
- Vingede insekter (Pterygota)
- Dicondylia
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hodgson, E.W & Trina, J. (2008). «Beneficial insects: lacewings and antlions» (PDF). Pest fact sheet. Utha State University. Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2014. Besøkt 14. juni 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Greve, Lita. 1987. Nettvinger, Kamelhalsfluer og Mudderfluer. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller nr. 12, 43 sider.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) maurløver i Encyclopedia of Life
- (en) maurløver i Global Biodiversity Information Facility
- (no) maurløver hos Artsdatabanken
- (sv) maurløver hos Dyntaxa
- (en) maurløver hos Fauna Europaea
- (en) maurløver hos Fossilworks
- (en) maurløver hos ITIS
- (en) maurløver hos NCBI
- (en) Kategori:Myrmeleontidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Myrmeleontidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Myrmeleontidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Tree of Life - Nettvingerer, (Planipennia/Neuroptera) engelskspråklig Med bilde.
- Norsk Entomologisk forening
