Maurløver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maurløver
Maurløve
Maurløve
Vitenskapelig(e)
navn
:
Myrmeleontidae
Norsk(e) navn: maurløver
Hører til: nettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 2 i Norge
58 i Europa
Habitat: på land, i løs sand
Utbredelse: Norge:
finnes noen få steder i landet, vanligst i sør
Verden:
Mange steder, særlig der det er varmt og sandgrunn (ørken o.l.)
Delgrupper:

Maurløver (Myrmeleontidae) er en familie av nettvinger. De er blant de største nettvingene.

Det er 58 europeiske arter, men bare 2 norske. Begge er sjeldne.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Euroleon nostras er en av de vanligste europeiske artene

Maurløver skiller seg fra andre nettvinger ved klubben ytterst på antennen. De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Maurløvene er middels store til store (vingespennet kan være over 10 centimeter) nettvinger med slank kropp. De kan overflatisk minne om øyenstikkere, men flyr helt annerledes. Antennene er nokså korte, i motsetning til familien Nymphidae som de ellers kan ligne på. Hodet er mer eller mindre trekantet sett forfra, kjevene kan være relativt store. Vingene er lange og forholdsvis smale med et tett årenett, ofte med svarte eller gule flekker eller mønstre. De to vingeparene er nokså like på form. Beina er korte men ofte forholdsvis kraftige. Bakkroppen er lang og sylindrisk, cerci er ofte temmelig lange og bladformede.

Larvene har en kort, mer eller mindre pæreformet kropp, et stort hode og lange, sigdformede kjever. Om man studerer kjevene nøye, ser man at de består av to deler: kraftige mandibler og tynne laciniae, som er en del av maksillene. Sistnevnte virker som rør for å sprøyte fordøyelsesenzymer inn i byttet og suge ut det oppløste innholdet etterpå.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Maurløvene lever helst på varme, tørre steder, særlig på gressmark, også i svært tørre områder. De unngår lukket skog. Maurløvene har en flagrende flukt, helt ulik øyenstikkernes rettlinjede, og de er lite utholdende flygere og finnes bare i nærheten av der de levde som larve. De fleste artene flyr mest om natten men noen er også dagaktive. Maurløver har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).

Maurløver er mest kjent for larven som lager en fangstgrop i løs sand, selv om dette bare gjelder noen få av de ca. 300 slektene. Fangstgropen er perfekt traktformet med glatte vegger. I den sitter larven, delvis nedgravd, i bunnen og fanger dyr (maur og andre insekter som løper på bakken) som faller nedi. Larven merker om et insekt er i ferd med å skli ned i gropen og kan i så fall kaste sand på insektet for å få det til å falle lenger ned. Larvene er vanligvis tunge og trege, men noen er mer bevegelige. Også de som ikke lager fangstgroper, sitter stort sett stille og venter på at et bytte skal passere, og kan finnes under jorden, under steiner, i hule trær, under løs bark etc., men sjelden ute i friluft.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Maurløver er utbredt i alle verdensdeler unntatt polarstrøkene, men de fleste artene lever i varme, tørre områder, særlig artsrike er de i tørre områder i det sørlige Afrika. I Norge finnes det bare to arter, og maurløvene er sjeldne. Myrmeleon formicarius er den mest utbredte arten, men også den finnes bare der det er et varmt klima. De er funnet mest på sør og østlandet, rundt Oslofjorden, samt ved Kvam i Gudbrandsdalen og i Tafjord og ved Sunndalsfjorden, Møre og Romsdal. Myrmeleon bore er en meget sjelden art som bare er kjent fra noen få sandstrender ved Oslofjorden. Den er sterkt utsatt for tråkk og ferdsel på strendene og er sannsynligvis en av Norges mest truede insektarter.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

I Norge er det funnet 2 arter, ingen har norske navn.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Nettvingene (se kilde)..

Nomenklaturen innen maurløvene, følger Greve, 1987.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]