Finnegans Wake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Finnegans Wake (i faglitteraturen gjerne forkortet til FW eller The Wake) er den siste romanen James Joyce skrev. Den kom ut i 1939, 17 år etter Ulysses.

Finnegans Wake regnes som kanskje det mest utilgjengelige romanverket i den vestlige verden. Språket i boken er engelsk men iblandet over 60 andre språk i et eneste stort sammensurium av ordspill både på engelsk og på ethvert av de andre språkene. Teksten er fullspekket av allusjoner og skjulte sitater, ofte forandret slik at to sitater flettes i hverandre. Selve handlingen blir i alt dette skjult eller i beste fall svært vanskelig å få tak i. Litteraturvitere og andre har siden utgivelsen diskutert til dels høylytt over hva som er den egentlige meningen med verket; mens for eksempel Harry Burrell har brukt et titalls år på å påvise hvordan hele verket egentlig handler om Bibelens skapelsesberetning, har andre understreket hvordan en slik analyse reduserer nettopp det kaoset Finnegans Wake er ment å være.

Navnet på verket er hentet fra den irske visa Finnegan's Wake.

Stil[rediger | rediger kilde]

Bokens første setning viser skrivemåten:

riverrun, past Eve and Adam's, from swerve of shore to bend of bay, brings us by a commodius vicus of recirculation back to Howth Castle and Environs.
  • «Commodious vicus» viser til Giambattista Vico (1668–1744) og derigjennom hans sykliske historiebegrep og hans fire tidsaldre: gudenes, heltenes og menneskenes tidsalder pluss en såkalt ricorso, en mindre overgang tilbake til begynnelsen. Også FW består av tre store deler pluss en mindre til slutt. Dessuten går siste setning A way a lone a last a loved a long the rett over i riverrun i begynnelsen av verket: romanen er syklisk, har ingen begynnelse eller slutt, noe også denne setningen viser til.
  • «riverrun» skal tolkes som elveløp, Erinnerung (tysk for erindring), riveran (italiensk dialekt for De vil komme), riverrain (engelsk for elvsk, har med elv å gjøre), rêverons (fransk for la oss drømme), og flere andre betydninger.
  • Howth head er en halvøy i Dublin, byen hvor handlingen i FW finner sted.
  • Howth Castle and Environs gir initialene HCE, som viser til hovedpersonen. Disse initialene kommer igjen gjennom hele boka: den mest berømte sammenstillingen, og det som gjerne regnes som hovedpersonens navn, er Humphrey Chimpden Earwicker. (Den kvinnelige hovedpersonen heter Anna Livia Plurabelle, eller ALP.)

Norsk[rediger | rediger kilde]

Siden han tok utgangspunkt i Dublin og irsk historie, er det naturlig at det er mye norsk i FW. For eksempel er en av historiene som fortelles i boken om en norsk skredder, og ord som bakvandets, Knut Oelsvinger eller Bygmester Finnegan. Dette siste sitatet viser også at Joyce brukte Ibsen: stort sett alle Ibsens verker, mange av hans figurer og også endel sitater er flettet inn i FWs nettverk. Joyce næret stor beundring for Ibsen, og da han ble kjent med Nora Barnacle, nevnte han den andre Nora, hovedpersonen i Et dukkehjem, men frk Barnacle ante ingenting om henne. Mens Joyce jobbet med Finnegans Wake, ønsket han å legge inn referanser til skandinavisk språk og litteratur, og han hyret etterhvert fem norsklærere. Den første av dem var Olaf Bull. Joyce ønsket å lese norske verk på originalspråket, deriblant Peter Andreas Munchs Norrøne Gude- og Heltesagn. Han var på jakt etter ordspill og sære assosiasjoner på tvers av språkbarrierene, og dette var noe Bull kunne leve seg inn i. Linjer fra hans dikt går igjen i «dette spindelvev av ord», som Joyce selv kalte Finnegans Wake, og Bull selv dukker opp der under navnet «Olaph the Oxman».[1]

Finn's Hotel[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble Finn's Hotel, som er en samling av ti korte tekster skrevet av Joyce i 1923, utgitt på Ithys Press. Forlaget mener boken bør leses som en forløper for Finnegan's Wake.[2]

Utgaver[rediger | rediger kilde]

Siden verket er så ugjennomtrengelig og krever så mye tolkning for å forstås, har den første utgaven blitt den eneste utgaven. Alle utgaver av Finnegans Wake har det samme sideantallet og likt antall linjer på hver side, slik at det skal være lettere å referere til steder i teksten.

Quarks[rediger | rediger kilde]

"Three quarks for Muster Mark" (fra side 383) er opphavet til den fysiske termen kvark.


Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

—, Here Comes Everybody: An Introduction to James Joyce for the Ordinary Reader (1965); også publisert som Re Joyce. —, Joysprick: An Introduction to the Language of James Joyce (1973)

  • Joseph Campbell og Henry Morton Robinson. A Skeleton Key to Finnegans Wake (1944)
  • Ellmann, Richard. James Joyce. (Oxford University Press, revised edition 1983)
  • Hart, Clive. Structure and Motif in Finnegans Wake. (Northwestern University Press, 1962)
  • McHugh, Roland. Annotations to Finnegans Wake. (Johns Hopkins University Press, 1991)

—, The Sigla of Finnegans Wake. (University of Texas Press, 1976) —, The Finnegans Wake Experience. (University of California Press, 1981)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fredrik Wandrup: «Norsklærer Bull», Dagbladet 22.juni 2004
  2. ^ "Finn's Hotel by James Joyce", Ithys Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]