Mileva Marić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mileva Marić 1896

Mileva Marić (født 19. desember 1875 i Titel i Vojvodina, det tidligere Østerrike-Ungarn (i nåværende Serbia), død 4. august 1948 i Zürich i Sveits), var en serbisk matematiker. Hun var Albert Einsteins første kone.

Marić og Einstein begynte begge studier ved ETH Zürich i 1896. De ble forelsket og Marić fødte i hemmelighet en datter Liserl (Lille Lise). Om Liserl døde eller ble adoptert bort er ikke kjent. Marić og Einstein giftet seg 6. januar 1903 og fikk to sønner.

I 1905 publiserte Marić og Einstein fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet. Det er ukjent hvilken rolle Marić hadde. I brevveksling mellom dem seinere framkommer det at begge hadde inngående kjennskap til teoriene som ble publisert og de omtaler dem som et felles eie. De ble skilt 14. februar 1919, da var avtalen at penger fra en fremtidig Nobelpris skulle tilfalle Marić. Og slik ble det.

I de senere år har Marić fått fornyet oppmerksomhet i Serbia. Hennes vitenskapelige rolle ble belyst på et symposium om Mileva Marić Einstein i oktober 1995 i Novi Sad. Teater og noveller: Mileva Ajnstajn, et drama i to akter av Vida Ognjenovic og novellene Mileva Maric av Dragana Bukumirovic og Mrs. Einstein av Anna McGrail.

Oppvekst og studier[rediger | rediger kilde]

Mileva Marićs far er Milos Marić (1846–1922) og mor Marija Ruzic Marić (-1924). Som syvåring kunne hun lese, regne, lese noter og snakke serbisk og tysk. I 1891 begynner hun på gutteskole og er best i klassen i matematikk. Fordi jenter ikke kan gå på gymnas i Østerrike-Ungarn hvor de familie bodde, sender faren henne til gymnasiet i Sabac i Serbia. Der hun lærer matematikk, fysikk, tysk og fransk. Da faren blir ansatt ved høyesterett i Zagreb i 1892 blir Marić elev ved den kongelige klassiske videregående skole som første jente. I november 1894 reiser hun til Zürich for å begynne på pikeskole. I Zürich bor hun sammen med Ruzica Drazic fra Sabac som hun kjenner fra Sabac. De ble venner resten av livet. En annen klassekamerat til Marić var Nikola Tesla (1856–1943).

Våren 1896 begynner Marić på medisinstudiet på Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, ETH Zürich, men skifter i oktober til matematikk og fysikk på ETH Zürich og blir den sjette studenten i klassen. Her treffer hun Albert Einstein som er tre og et halvt år yngre. Marić er den første kvinne på dette studiet og den femte kvinne som går på ETH Zürich. Hun får gode karakterer de første årene på høyskolen og arbeider mot en doktorgrad i varmeledning. I november 1897 flytter hun til Heidelberg og følger studier ved universitetet. Hun blir fascinert av et foredrag om forholdet mellom hastigheten til et molekyl og avstanden det tilbakelegger mellom to kollisjoner, og skriver om dette i kjærlighetsbrev til Einstein. Senere er dette kanskje begynnelsen til den andre artikkelen i 1905 om Brownske bevegelser. Marić flytter tilbake til Zürich og studerer sammen med Einstein. Da Einsteins foreldre blir kjent med forholdet til Marić, blir spesielt moren rasende. Hun mente at Mileva ikke ville være den rette svigerdatter. Marić er eldre enn Albert og for 'boklig', og så er det kanskje upassende at hun er katolikk.

Etter mange år med akademiske triumfer og planer om eksamener og avhandlinger mister Marić taket på studiene. Hun stryker til eksamen i 1900. Sommeren 1901 klarer hun heller ikke eksamen og gir opp å skrive på oppgaven sin. Hun er gravid. Foreldrene til Albert Einstein ber han bryte all kontakt med Marić. Noe han gjør. Hun må i all hemmelighet reise til Novi Sad. Marić får en datter i januar 1902. Dette ble først kjent i 1987 da John Stachel utgav “The Collected Papers of Albert Einstein”. Princeton University Press (1987).

Familieliv[rediger | rediger kilde]

Marić klarer ikke å slippe tanken på matematikk og teoretisk fysikk, og Albert Einstein. Det er lite man vet om henne, kanskje kan Marić ikke få arbeid som lærer fordi hun ikke klarte eksamen ved ETH Zürich, eller er det egenskapene til en serbisk kvinne som styrer hennes valg; når du har valgt en mann skal du ofre alt for han. Marić gifter seg med Einstein 6. januar 1903, da har Einstein hatt fast arbeid på patentkontoret i Bern siden juni året før. Den 14 mai 1904 føder Marić sin første sønn Hans Albert.

Einstein har sendt inn en doktoravhandling til ETH Zürich i 1901 som ble avvist. 30. april 1905 leverer han revidert utgave som ble godtatt. Familien Marić/Einstein har nok brukt tid på dette også, men det er artikler for publisering i ’Annalen der Physik’ som preger hjemmet til Marić. Den russiske fysiker Abram Fedorovich Joffe (1880–1960) er assistent hos Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923) i perioden 1903 til 1906 i München. Röntgen er med i redaksjonen til 'Annalen der Physik'. Joffe leser Einsteins originale artikler, som var underskrevet 'Einstein-Maric'.

Tegn på hva familien er opptatt med finnes i et brev fra mars 1901 der Einstein skriver: "Sammen skal vi seierrikt avslutte vårt arbeide med relativ bevegelse". Formuleringen kunne umiddelbart tyde på at de i fellesskap er i gang med å utvikle en teori. Marić og Einstein er forelsket og at de i kjærlighetsbrevene diskuterer grunnlaget og utviklingen av relativitetsteorien er nokså spesielt. Marić er klart med som viktig både i utvikling av ideene og i de matematiske beregningene som beviser teoriene.

Marić var hjemme og understøttet Einsteins raske karriere og berømmelse. Året 1905 ble særegent. I løpet av ett år skriver de fire artikler som publiseres i ’Annalen der Physik’. Se Mirakelåret 1905. Marić ofrer seg helt for hjemmet, mannen og teoriene. Det er i hjemmets stuer og atomsfære at det diskuteres, matematiske bevis skrives og artikler legges i brev for publisering. 28. juli 1910 føder hun en sønn Edvard. Senere blir begge guttene tatt med til Novi Sad og døpt 22. september 1913.

Skilsmisse og Nobels pris[rediger | rediger kilde]

Forholdet mellom Marić og Einstein utvikler seg mot en krise. Einsteins personlige og vitenskapelige suksess fører ikke til en tilsvarende utvikling i forholdet til Marić. Etter professorat i Praha og ved ETH Zürich blir Einstein professor ved Kaiser Wilhelm Instituttet i Berlin i april 1914. Marić føler seg ensom og utilpass i storbyen Berlin, hvor hun ikke har noen venner. Sønnen Hans Albert liker seg ikke på skolen. Den har streng disiplin og all læring går ut på å lære utenat. Allerede i sommerferien 1914 reiser Marić med sine to sønner til Zürich. Meningen er, at de bare skal på ferie, men virkeligheten blir en helt annen. Den 14. februar 1919 undertegnes skilsmisseavtalen.

Den 1922 offentliggjøres at Einstein får Nobels pris i fysikk for 1921. Alle pengene blir overført til Marić slik som avtalt i skilsmisseavtalen.

Sønnene[rediger | rediger kilde]

Edvard er musikalsk og er interessert i litteratur. Han studerer medisin. Edvard er perioder plaget av psykiske lidelser. Marić står ved hans side hele sitt liv. Etter et sammenbrudd i 1929 pleier hun ham til sin død.

Det går bedre med Hans Albert Einstein (1904–1973). Han blir professor i hydraulikk fra 1947 til 1971 ved Berkeley universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser. Han var gift to ganger og fikk tre barn.

Mirakelåret 1905[rediger | rediger kilde]

I 1905 hadde familien Einstein/Marić sitt Annus mirabilis som forskere. Mens Einstein var på patentkontoret om dagen der han bare kunne arbeide med patenter, var Marić hjemme med 1 år gamle Hans Albert. Om kvelden diskuterte og skrev de ned sine teorier. Marcel Grossmann (1878-1936) var venn av familien og hjalp til med matematiske utlegninger. Følgende fire artikler ble publisert og kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet:

1. ”Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt“. Annalen der Physik, 1905, (17): p.132-148. 2. ”Über die von der molekularkinetischen Theorie der Wärme geforderte Bewegung von in ruhenden Flüssigkeiten suspendierten Teilchen“. Annalen der Physik, 1905, (17): p.549-560. 3. ”Zur Elektrodynamik bewegter Körper“. Annalen der Physik, 1905, (17): p.891-921. 4. ”Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig? ”. Annalen der Physik, 1905, (18): p. 639-641.

I den første artikkelen forklares fotoelektrisk effekt. Energirike fotoner, som f.eks. i ultrafiolett lys, kan komme inn til et atoms elektroner og derved skyve dem ut av atomet. Hvis et foton har en større energi enn den energi et elektron er bundet med, så vil det løsrevne elektronet få overskuddsenergien som kinetisk energi. Den fotoelektriske ligning viser, at det eksisterer en lineær sammenheng mellom den kinetiske energi i et løsrevet elektron og frekvens til det lys (fotoner) som vekselvirker med atomet. For denne første artikkelen fikk Einstein Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921.

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1921

.

I 1827 oppdaget Robert Brown at pollenkorn oppslammet i vann hadde en tilfeldig bevegelse. Brown trodde at pollenkornene var levende, men da han tok noe fint glasstøv i vannet så han fortsatt den tilfeldig sikksakkbevegelsen. Høyere temperatur i vannet ga hurtigere bevegelser. I den andre artikkelen fra 1905 gis en teoretisk forklaring på de tilfeldige skranglebevegelsene eller brownsk bevegelse.

I den tredje artikkelen studeres og sammenlignes fysiske fenomener og naturlover i referansesystemer, som beveger seg med konstante hastigheder i forhold til hverandre i den spesielle relativitetsteori. Forklaringen er baser på to aksiomer: Galileos gamle ide om at lover i naturen er de samme for alle observatører med samme hastighet i forhold til hverandre og at lyshastigheten var den samme for alle observatører.

Den fjerde artikkelen handler om at masse og energi er samme fysiske fenomen. Her utledes den berømte likning  E=mc^2 .

Livets slutt[rediger | rediger kilde]

Marić ofrer seg helt for sin sønn Edvard. Etter hans sammenbrudd i 1929 må han pleies. I september 1948 har han et nytt anfall og Marić bryter sammen. Mileva Marić dør i Zürich i Sveits i desember 1948. Det er ingen notis i aviser og graven er glemt. Mileva Marić var en kvinne med spesielle evner og egenskaper og var samtidig med kvinnelige atomfysikere som Marie Curie og Lise Meitner.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]


  • Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt. Annalen der Physik, 1905, (17): p.132-148.
  • Über die von der molekularkinetischen Theorie der Wärme geforderte Bewegung von in ruhenden Flüssigkeiten suspendierten Teilchen. Annalen der Physik, 1905, (17): p.549-560.
  • Zur Elektrodynamik bewegter Körper. Annalen der Physik, 1905, (17): p.891-921.
  • Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig?. Annalen der Physik, 1905, (18): p. 639-641.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]