Brigantin

Brigantinen «Irving Johnson» utenfor kysten av California

Brigantin Eye of the wind.

Brigantin (fra engelsk «brigantine») er et tomastet seilfartøy. Fokkemasten er skværrigget. Stormasten har gaffelseil og råtoppseil eller gaffeltoppseil (trekantet toppseil). Dette er da en blandingsrigg mellom brigg og skonnert.

Navnet antas å stamme fra det franske ordet brigand som betyr røver eller kjeltring, og ble først brukt om små hurtigseilende kaper- eller sjørøvertomastere. Seilføringen har variert noe med hensyn til hvilke seil som ble ført, fram til dagens ordning. Fokkemasten kunne ha både gaffelseil og råseil, og der kunne være øvre rær på stormasten.

Brigantinen førte enten et mindre gaffelseil på fokkemasten sammen med råseilene eller stagseil mellom mastene. Med gaffelseil på fokkemasten skiller den seg fra en skonnert ved at fokkemasten er 3-delt med kortere undermast som vanlig på en skværrigger/fullrigger.

Skonnertbrigg er en variant av brigantinen med slettoppet stormast (trekanttoppseil istedenfor råtoppseil) og stagseil mellom mastene istedenfor gaffelseil på fokkemasten. Skonnertbriggen ble også kalt hermafrodittbrigg eller halvbrigg.

Brigantin/Skonnertbrigg var meget populær fra midten av 1800-tallet da den var mindre mannskapskrevende enn de fullriggede.

• Skonnertbriggen ble på norsk som oftest bare kalt skonnert. Dette har skapt mange misforståelser ved at mange bøker, inklusive leksikon, har definert skonnert som en blandingsrigg. Ren skonnert er betegnet «fore-and-aft skonnert»; ikke feil, men et navn som nesten ikke forekom i samtiden. Mange har også feilaktig antatt at flere skonnertbrigger ble omrigget til skonnert når de står omtalt som skonnerter.
• På engelsk ble etter hvert «brigantine» den mest brukte betegnelsen.
• På norsk er det mest etter seilskutetiden at barkentin har blitt brukt på skonnertbriggene.

Typisk skonnertbrigg fra andre halvdel av 1800-tallet.

Brigantinrigg var vanlig i overgangstiden fra råseil til gaffelseil og ble benyttet på skip som gjennomførte transatlantiske reiser til etter 1900. En del brigantiner deltar fortsatt i Tall Ships' Race.

Litteratur

• Cort Holterman Valeur & Frederik Ferdinand von Krogh «Veiledning til at kjende et Skibs forskjellige Bestanddele» Trykt hos A. Lerche, Laurvig 1844
• Hjalmar Jensen «Sjøteknisk haandbok» Publisert Kristiania: Aschehoug, 1913
• Diderik Brochmann «Tusen og tre sjømandsord» Publisert Kristiania: Det norske forlagskompani, 1915
• Betuel Sofus Tranøy «Norge og skipsfarten» Publisert Oslo: Fabritius, 1941
• Fredhøi «Norske seilskuter» bind 1-6. Publisert Oslo: Fredhøis forlag, 1944
• Fredhøi «Norske seilskuter» bind 7. Publisert Oslo: Fredhøis forlag, 1942
• Björn Landstöm «Skipet» Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1961.
• «Nautisk billedleksikon»: Oversatt av Rolf Scheen: Cappelen, Oslo 1966. Først utgitt på engelsk i 1963 «The Lore of ships» co-operation between maritime specialists in Sweden, the United States, Denmark, Finland, Great Britain, Holland, Norway, and Germany. Nytt opplag av «Nautisk billedleksikon» 1997 «Båter og skip» ISBN 82-7319-140-0 og nytt opplag 1989 ISBN 82-7319-055-2.
• Rolf Fladby, Steinar Imsen, Harald Winge «Norsk historisk leksikon» Publisert Cappelen, Oslo 1974

Eksterne lenker

• Skonnertbrigg Leons historie. Bygget av Colin Archer i 1880.