Margareta av Antiokia

Margareta av Antiokia
Født	Ukjent; Antiokia
Død	halshugget 305; Antiokia
Beskjeftigelse	Selvbiograf
Saligkåret	-
Helligkåret	Kort tid etter sin død
Anerkjent av	Den ortodokse kirke og Den katolske kirke
Festdag	20. juli (vest), 17. juli (øst)
Se også	Ekstern biografi
Vernehelgen	graviditet, fødsel, død, nyre, flyktning, bønder
I kunsten	med kam, bok, drage.
	Margareta av Antiokia på Commons

Margareta fremstilt på innsiden av en dør til et alterskap sammen med Evangelisten Johannes. Dørene finnes i Bergen Museum

Margareta (født i Antiokia i Syria, i dag Tyrkia, død samme sted 305) er en helgen. Hun er også kjent som Margareta av Antiokia og av og til omtalt som St. Margrethe i norsk kunsthistorie. Hun var jomfru og martyr. Hun mistet tidlig sin mor. Faren var hedningepresten Aedesius som så med liten velvilje på en kristentro hun, uten hans vitende, hadde opparbeidet seg hos en fostermor. Hun avviste bryllupsforslaget fra Olybrius og ble på grunn av dette torturert (fakkel og kam). Flere mirakler er omtalt som å bli slukt av satan i drage-skikkelse før hun til slutt ble halshogd.

En kirke ble bygget over hennes grav, og hun nevnes først av Rabanus Maurus rundt år 800. Korsfarerne bragte hennes navn vestover, og relikviene ble flyttet rundt i Italia i 908 og 1145. Hun er også nevnt i Den gyldne legende.

Hun feires av Den katolske kirke, og er en av De fjorten nødhjelpere. Hun er en av de som viste seg for Jeanne d’Arc i hennes visjoner. I Den anglikanske kirke feires hun den 20. juli; i England ble hennes kult formelt avskaffet i 1969, men er fremdeles latent intakt og over 250 kirker er viet henne. I Norge er blant annet Alstahaug kirke viet St. Margareta, og hun er også opphavet til den kirkelige minnedagen Marit Vassause. I Torpo stavkirke finnes en baldakin med fremstillinger fra hennes liv. I Maridalen ved Oslo står ruinene av en kirke bygget omkring midten av 1200-tallet som ble restaurert i 1934 og er dermed Oslos andre best bevarte middelalderkirke etter Gamle Aker kirke. St. Margaretha, de gifte kvinners skytshelgen, har gitt kirken dens navn, Margaretakirken.

Den ortodokse kirke kaller henne Marina og feirer 17. juli. Hun er også assosiert med St. Pelagia som er lingvistisk det samme som Marina, og skal ha vært kalt Margarito. En ikke-verifisert legende har henne som en transformasjon av den klassiske Afrodite.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]