Maren Juel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Maren Juel | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 18. mars 1749 Christiania |
||
| Død | 20. mai 1815 Christiania |
||
| Ektefelle | Peder Holter, Ole Christopher Wessel, Marcus Gjøe Rosenkrantz | ||
| Yrke | Godseier | ||
Maren Juel (født 18. mars 1749, død 20. februar 1815) var en norsk godseier. Hun var gift tre ganger, først med Peder Holter, deretter med Ole Christopher Wessel, og tredje gang med statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Madam Maren Juels vei på Ljan i Oslo er oppkalt etter henne. Det sies at hun fremdeles går igjen på krongodset Hafslund Hovedgård i Sarpsborg.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Maren Juel ble født i Christiania i en velstående familie som den yngste av fem barn. Foreldrene var justisråd, overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel (1702–1765) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723–1807), datter av rektor ved latinskolen i Christiania, Jacob Rasch. Hans Juel arvet sin fars skogseiendommer og arvet dessuten en del fra en barnløs tante, så det var en betydelig formue han etterlot til sine barn.
Maren Juel var søster til Jacob Juel, som var zahlkasserer etter svogeren Peder Holter. Han ble notorisk ved å begå et stort underslag. Han havnet i fengsel, men rømte etter et år til Sverige, hvor han slo seg opp som godseier.
[rediger] Ekteskap
Maren Juel giftet seg i 1771 med den 26 år eldre zahlkasserer og generalkrigskommisær Peder Holter. Han hadde bygget opp en stor formue på trelasthandel og eide et stort antall gårder, blant annet Hafslund, Borregaard, Stubljan, Hvitebjørn og Losby. Holter fikk bygget den store hovedbygningen på Stubljan. De fikk ingen barn sammen, så Juel arvet alt da han døde, i 1786. Hun bestyrte godset godt.
Juel giftet seg for annen gang i 1791, med generalauditør Ole Christopher Wessel (1744–1794), sønn av sogneprest i Vestby, Jonas Wessel, og bror til dikteren Johan Herman Wessel og matematikeren Caspar Wessel. Wessel var jurist, og som generalauditør leder for forundersøkelsene og aktoratet ved krigsrettssaker. Ekteskapet ble kort, da Wessel døde bare tre år senere.
Juel inngikk sitt tredje ekteskap i 1796, med Marcus Gjøe Rosenkrantz, som var 13 år yngre enn henne. Han var magistratpresident (tilsvarer borgermester) i Christiania da de giftet seg, men søkte avskjed for å ta seg av sin kones gods. Juel og Rosenkrantz bodde mest på Borregård og Hafslund. I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til Juels niese, Gjertrud Maren Juel, og hennes mann, Lars Ingier. I 1814 spilte Rosenkrantz en fremtredende rolle ved grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, og ble senere formann i den kortlevde norske regjering.
[rediger] Foretning og engasjement
Maren Juel var med i Det dramatiske Selskap som holdt forestillinger forskjellige steder i Christiania før byen fikk et fast teater. Hun døde barnløs og testamenterte sine eiendommer til sine bror- og søsterbarn i Norge og Sverige. Godset var stort og komplisert, så det tok hele 30 år før boet var gjort opp.
I 1788 tilbød hun et stort parti irsk kjøtt til norske tropper som var satt inn i et angrep på Sverige. I Odalen, hennes første manns hjembygd, og etter hans testamentariske forordning, fikk hun satt opp et kornmagasin ment som en sikring av folks tilgang på korn i nødstider.
[rediger] Litteratur
- Norsk Biografisk Leksikon, Kunnskapsforlaget 1999–2005, ISBN 82-573-0734-3
- Fint folk i bratte bakker: Ljans historie, Finn Erhard Johannessen, Lise Henriksen, Mentz Schulerud, Oslo 1990, ISBN 82-992272-0-8
