Bartholomæus Deichman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bartholomæus Deichman, fra Danmarks Riges Historie vol. 5 av Edvard Holm

Bartholomæus Deichman (eller Deichmann) (født 5. februar 1671 i København, død 17. april 1731 i Christiania) var en dansk-norsk biskop, far til Carl Deichman.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse, familieliv[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var vinhandler og byfofd Peder Deichman (ca 1639–1684) og hans hustru Else Pedersdatter († ca 1675).

Under ungsomsårene i København mistet han sine foreldre tidlig. Arven etter dem gjorde at han i 1688 kunne begynne på sine studier; etter noen måneder fikk han bakkalaureatsgrad i historie. Derpå fulgte en studiereise som blant annet bragte ham til Leipzig og Jena. I 1690 avla han sin teologiske statseksamen,.

I 1699 giftet han seg med Else Rosenmeyer (ca 1669–1745), datter av jkjøpmann og godseier Carl Rosenmeyer († 1670) og hans hustru Anna Pedersdatter († 1679). Han fikk seks barn, tre sønner og tre døtre.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han nådde hurtig frem på den teologiske løpebane. Etter eksamen residste han blant annet til Frankfurt, Leiden og Utrecht. I sitt 22. år ble han feltprest ved de danske hjelpetropper, der kjempet med i kong Vilhelm IIIs hær mot franskmennene (1693). Etter tre års tjeneste der ble han hoffpredikant og skriftefar hos prins Carl, som han reiste utenlands med i 3 år. 1699 kom han tilbake og ble da etter en rekke merkelige forflyttelser biskop i Viborg (1700). I denne stilling la han uten tvil adskillig dyktighet for dagen, men ellers ble det nedfelt de forskjelligste dommer over hans embetsførelse.

Deichmans livs hovedvirksomhet var imidlertid i Christiania, hvor han ble biskop 1713. Her kastet han seg over en mengde også rent verdslige saker og hadde stor innflytelse ved hoffet, da han forstod å vinne Frederik IVs dronning, Anna Sophies yndest. 1724 skrev han et brev til kongen til forsvar for det norske folk, hvor han skildret dets tapperhet og offervillighet under krigen og dets harde lidelser.

For å innynde seg hos kongen og skaffe penger i statskassen gjennomførte han salget av de norske kirker, fra et kirkelig synspunkt en høyst uheldig og lite biskoppelig foranstaltning. Prestegårdene fikk han dog ikke solgt. Han benyttet sitt forsete i den 1724 nedsatte gehejmekommission (mot de embetsmenn, som hadde tatt imot «Skænk og Gave») til å hevne seg på sine personlige fiender.

Etter tronskiftet =[rediger | rediger kilde]

Tronskiftet 1730 medførte imidlertid biskopens bratte fall. Han ble suspendert og snart etter avsatt, ja til og med fratatt det nådensår, som tilkom ham. Den rettslige undersøkelsen, som Deichmann forlangte, brakte dog ikke noe frem i lyset, som kunne berettige en slik fremgangsmåte. Imidlertid døde han, visstnok for en del under trykket av sin harde skjebne.

Deichman var gift med Else født Rosenmeyer og deres datter Margareta var gift med kanselliråd Herman Løvenskiold som eide Borgestad gård. Som enke bodde Else Deichman hos datteren og svigersønnen på Borgestad gård der en spisestue fortsatt er kalt Bispinnens.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ilnokole.jpgSalmonsens konversationsleksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).


Forgjenger:
 Hans Munch 
Luthersk biskop i Christiania
Etterfølger:
 Peder Hersleb