Manilamassakren
Manilamassakren var en massaker av sivile som fant sted under annen verdenskrigs siste faser, i februar 1945, i den filippinske hovedstaden Manila, utført av japanske soldater. Drapene ble underkastet grundig etterforskning etter fredsslutningen, og ble fulgt opp av krigsforbryterrettssakene.
Samtidig pågikk Slaget om Manila hvorunder byen ble hardt bombardert av framrykkende amerikanske styrker. Minst 100 000 personer kan ha blitt drept, hvorav en del, ukjent hvor mange, falt ofre for denne beskytningen.
Forløp[rediger | rediger kilde]
Ved tilbakeerobringen av Filippinene gikk amerikanere fra den 6. arme under generalløytnant Walter Krueger sammen med filippinske og meksikanske enheter den 9. januar 1945 i land i Lingayenbukten på Luzon. Etter heftige kamper, blant annet om den viktige flyplassen Clark Field, trakk mesteparten av den japanske 14. regionalarmé seg tilbake mot nord. Men imot general Yamashita Tomoyukis ønsker, forble viseadmiral Sanji Iwabuchi med 10.000 marineinfanteristen og 4.000 andre japanske styrker i Manila, der de ble omringet av amerikanske og filippinske styrker. Slik ble byen til en slagmark.
Under pausene i kamphandlingene lot japanske soldater sinne og frustrasjon gå ut over sivilistene som også satt fast inne i hovedstadsområdet. Menn, kvinner, barn - prester, krigsfanger, leger, sykesøstre og pasienter i sykehusene - ble halshugget, ihjelstukket, lemlestet. Filippinske kvinner og jenter ble voldtatt og drept med bajonetter. I det minste 1000 innbyggere ble brent levende av en japansk enhet.
Deler av byen som ikke var blitt ødelagt av kamphandlingene, ble systematisk nedbrent av japanske enheter. Beboere, ofte i store skarer, ble innesperret i fengsler, kirker og kjellere som så ble sprengt eller satt fyr på.
Tallrike vestlige og østlige kilder havner på et tall på 100.000 dødsofre.[1][2][3][4][5] Sjeldnere nevnes tallet 111.000 døde[6][7], og enda sjeldnere et tall på under 100.000.
Krigsforbryterrettssak[rediger | rediger kilde]
Manilamassakren ble etter krigen betraktet som en av de verste krigsforbrytelser forøvet av japanske styrker. Selv om general Yamashita ikke hadde noen kontroll over styrkene i byen, ble han ikke desto mindre funnet ansvarlig og henrettet. Dommen er omdiskutert, men bygger på at hierarkisk overordede kommandanter må ta del i ansvaret for lavere styrkers krigsforbrytelser.
Den mer umiddelbart kommandoutøvende, viseadmiral Sanji Iwabuchi, hadde begått selvmord i slutten av februar 1945 - noen dager før slaget om Manila var endelig tapt for hans styrker.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Taylor, Lawrence. A Trial of Generals. Icarus Press, South Bend IN, 1981
- Quezon, Taylor (7. februar 2007). «The Warsaw of Asia: How Manila Was Flattened in WWII». Arab News. Arkivert fra originalen 16. juni 2012. Besøkt 25. januar 2011.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ White, Matthew. «Death Tolls for the Man-made Megadeaths of the 20th Century». Besøkt 1. august 2007.
- ^ Chinamarines.com Arkivert 31. august 2013 hos Wayback Machine. abgerufen am 13. Oktober 2010.
- ^ http://www.manilatimes.net: Tiger of Malaya abgerufen am 13. Oktober 2010.
- ^ http://www.veteransbank.com.ph :Philippinen und China, Krieg unserer Väter Arkivert 29. november 2013 hos Wayback Machine. abgerufen am 13. Oktober 2010.
- ^ Ramsey 1990, pp. 329–330.
- ^ http://manila.eu/ Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mai 2014. Besøkt 15. mai 2014.