Maktens ringer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Maktens ringer er en del av J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard som man kan lese om i blant annet det litterære verket Ringenes herre.

Det fantes tjue Maktens ringer som gikk for å være Store ringer og et ukjent antall av Mindre ringer. Seksten av de store ringene ble smidd av alvene far Eregion med kunnskap og assistanse fra Sauron, som var forkledd og gikk under navnet Annatar. Celebrimbor alene skapte de Tre store ringene som tilhørte alvene, men også disse var basert på kunnskapen de hadde ervervet fra Sauron. Sauron skapte den tjuende store ringen, kalt den ene ringen eller Hersker ringen, i all hemmelighet i Dommedagsberget i Mordor.

De Mindre ringene var alle simple og uprydede metallbånd uten noen form for merker eller edelstener. De store ringene, unntatt den ene, var like med unntak av at alle bar en nøye utvalgt edelstein. Den ene ringen var øyensynelig laget av vanlig gull og uten stein som om den var en av de mindre ringene. Men i motsetning til de mindre ringene hadde den ene ringen en inskripsjon, to linjer på det svarte språket skrevet i tengwar skrift, som kunne sees hvis ringen ble opphetet. Denne inskripsjonen sto på begge siden av ringen og lød som følger:

Ash nazg durbatulûk, ash nazg gimbatul,
ash nazg thrakatulûk, agh burzum-ishi krimpatul.

Disse ordene ble uttalt av Sauron da han følrste gang satte på seg den ene, og alvene hørte det. Senere, da Sauron hadde tatt og ødelagt mange av maktens ringer, ble det laget et alvisk dikt som innholdt en oversettelse av de to linjene:

Tre Ringer for alvene under det blå;
syv er for dverger i saler av sten;
ni for menn som all kjødets gang må gå.
Men for Mørkets herre en eneste én
i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.
Én Ring skal samle dem, én Ring finne dem,
én Ring betvinge dem og i mørket binde dem
i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.

Skapelsen av Maktens Ringer[rediger | rediger kilde]

Ifølge Tillegg B i Ringenes herre begynte arbeidet med skapelsen av Maktens ringer omtrent i år 1500 A.T., i Eregion av en allianse av alvesmeder under Celebrimbor (sønnesønn av Fëanor) og Sauron (under et annet navn). Celebrimbor skapte De Tre helt alene, og de var ferdig rundt år 1590 A.T., men i arbeidet brukte han en del av den kunnskapen han hadde fått av Sauron men uten at denne var involvert. Den Ene Ringen, skapt rundt år 1600 A.T., ble endelig fullført av Sauron, alene, i hjertet av Dommedagsberg. Sauron hadde skapt den for å regjere over alle de andre ringene, og han la en stor del av sin kraft ned i Den Ene.

Hvordan alvene først oppdaget Saurons forræderi er ikke helt klart. Noen mener at Celebrimbor selv hørte Sauron (da han fullførte Den Ene) si fram: Én Ring skal samle dem, én Ring finne dem, én Ring betvinge dem og i mørket binde dem. Men dette virker usannsynlig siden Sauron fullførte Ringen i Sammath Naur (smien i hjertet av Dommedagsberget), mens Celebrimbor antakeligvis var hundrevis av mil borte i Eriador. Andre igjen mener at så snart Sauron satte Den Ene på fingeren ble alvene klar over at det, noen som også virker litt underlig. En tredje mulighet er at da Sauron satte på seg ringen ble han i stand til å lese tankene til dem som bar de Tre ringene. På det tidspunktet hadde antakelig fremdeles Celebrimbor alle tre i sitt eie, men at han kanskje ikke brukte dem. På grunn av dette er det mulig at han hørte ordene som ble sagt av Sauron og at han på den måten ble klar over hva Sauron hadde gjort.

Omtrent 90 år senere invaderte og overvant Sauron Eriador, Celebrimbor ble drept før Morias Vestport og De Tre Ringene ble skjult (gitt til Gil-galad, Galadriel og Círdan). I denne perioden terroriserte Sauron Eriador og fikk alle de Ni og mange av de Syv. Resten av De Syv ble senere enten spist av drager eller ble hans, den siste av disse var Thráin IIs ring som ble tatt fra ham i Dol Goldur nesten 5000 år etter at Den Ene Ringen var blitt skapt.

Allmenne egenskaper blant Ringene[rediger | rediger kilde]

Hovedmeningen og kreftene til alle ringene var å forhindre eller sakne forfall (som i negative forandringer). Det var ved alvenes ønske om å bevare skjønnhet at Sauron greide å lure dem. Alle ringene forsterket også de naturlige egenskapene til bæreren.

Ringene gav antakeligvis også muligheten til å se ting som for andre var usett, slik som da Frodo så ringen på Galadriels finger mens Sam ikke gjorde det. Men denne kraften sies at var kom direkte fra Sauron og at denne kraften derfor kanskje ikke fantes i De Tre, siden Sauron aldri rørte ved dem.

Det er uklart hvorvidt disse kreftene alltid var til stede i de seksten andre ringene eller om den var blitt tilsatt etter at Sauron tok dem fra alven. Det er sakt i Om maktens ringer og det tredje tideverv (en del av boka Silmarillion) at Sauron fordervet De Ni og De Syv slik at de ble forbannet og forrådet dem som bar dem. Denne forbannelsen kan merkes i dvergene Thrór og Thráin IIs død, begge drevet gjennom dødelig fare av ringen deres hus (Durins folk) hadde.

I et ubrukt tekstutkast indikerte Tolkien at Calaquendi som Glorfindel kunne bruke usynlighetskraften i en ring til å velge om de ville stå fram enten i den fysiske verden eller i skrømtverdenen istedenfor å leve i begge to samtidig. Det kan være noe av det samme som skjedde når Sauron forble synlig til tross for at han hadde ringen på seg.

De Ni[rediger | rediger kilde]

Egen artikkel: Nazgûl

De ni ringene gjorde at menneskene som bar dem ble usynlige ved at de ble flyttet inn i åndenes verden. De kunne også utvide bærernes livslengde, selv om dette egentlig førte til at mennene til sist ble skrømt. Gandalv skal ha sagt at dette gjaldt alle de store ringene, men Tolkien skrev at dette ikke var riktig når det gjaldt De Tre, og det er heller ikke kjennskap om at noe menneske skal ha båret noen av dvergenes syv ringer.

De ni ringene for dødelige menn ble delt ut blant ambisiøse menn som dermed også ble dømt til å bli til Nazgûl, Ringskrømt. Ingen av dem er nevn spesifikt i Ringenes herre, ved unntak av deres leder Heksekongen av Angmar. Hans nestkommanderende er navngitt i Ufullendte fortellinger som Khamûl, den svarte Austringen. Det som er kjent er at tre av de ni Ringskrømtene opprinnelig var store fyrster av Númenor på midten av det andre tidevervet.

Videre detaljer om Nazgûl ble skapt for Middle-earth Roleplaying game fra 1980-tallet, men disse er ikke basert på noen av Tolkiens.

De Syv[rediger | rediger kilde]

Sauron gav Syv ringer til dvergenes herrer (selv om det ifølge dvergenes overleveringer var Celebrimbor som gav en av dem til Durin III). Siden det er syv dvergslekter, eller nasjoner, er det naturlig å tro at hver av dvergkongene fikk en ring hver, men dette står det ikke noe om noe sted.

Tolkien skrev at dvergene ikke kunne bli usynlige, ikke kunne bli til skrømt, ikke bli dominert av ringene eller få et lengre liv på grunn av dem. Denne motstanden frustrerte Sauron veldig, men han kunne likevel bruke sin innflytelse på dem gjennom ringene til å gjøre dem sinte og grådige.

Dvergene brukte disse maktens ringer til å etablere sine skattesamlinger, for det virker som om de på en måte kunne avle rikdom med ringene sine. Tolkien forklarte aldri hvordan dette ble gjort, unntatt at ringene trengte gull for å avle mer gull. Som sagt, dvergene var immune mot mange av ringenes effekter, og det er antatt at dette kommer av deres hardføre natur. På den tiden da handlingen i Ringenes herre utspiller seg, hadde fire av dvergenes syv ringer blitt ødelagt av drakeild og resten var blitt tatt tilbake av Sauron. Den siste av de syv ble tatt fra Thráin II, som var blitt tatt til fange, og pint av Sauron (under forkledningen som Necromancer) i år 2845 av det tredje tideverv.

De Tre[rediger | rediger kilde]

Egen artikkel: Alveringene

Alvenes tre ringer ble skapt av Celebrimbor alene, og ble aldri berørt rørt av Sauron. Narya, Ildens Ring, ble besatt med en rubin og ble først båret av Círdan og etter han av Gandalv; Nenya, Vannets Ring eller Ringen av Adamant, var av mithril, var besatt av en diamant og ble båret av Galadriel; og Vilya, Luftens Ring, den mektigste av de tre, var av gull og besatt med en blå stein og ble båret først av Gil-galad og deretter av Elrond. Disse tre forble skulte for Sauron, og plasseringen til to av de tre forble skjult helt til slutten av det tredje tidevervet, etter at den ene ringen var blitt ødelagt og Sauron styrtet (Galadriel avslørte sin ring for Frodo i Ringens brorskap).

Elrond hinter til posisjonene til de tre ringene under Elronds rådsmøte i Kløvendal, i Ringens brorskap, da han sa at verken han eller Havnene eller Lothórien hadde makten til å stå imot Mordors makt.

I motsetning til de andre av Maktens ringer brakte ikke De Tre usynlighet til sine bærere. Det er uklart hvorvidt de ville ha utvidet livslengden til dødelige folk, skapt skrømt, eller på noen annen måte hadde de egenskapene som Sauron la i de andre ringene.

De tre var forbeholdt å beskytte og å bevare skjønnhet, og var mektigere enn de syv og de ni. En bærer av en av de tre ringene får makten til å bevare, på mange forskjellige måter, ulikt hva de kontrollerer. Ringen Nenya tillater Galadriel å blokkere Saurons øye fra å se inn i Lothlórien og beskytter det dermed fra hans ondskap og fra tidenes slit. Vilya gjør Elrond i stand til å gjøre det samme i Kløvendal og det er mulig at Círdan gjorde noe av det samme for Gråhavnene før han gav sin ring videre.

Narya er også kalt Tenneren og det sies at den er en av grunnene til Gandalvs mesterlighet med ild, noe som antyder at Ringene kanskje også var tilknyttet til det elementet som de hadde navn etter. Uansett var Naryas hovedoppgave å tenne håp. Dette kan ha vært det som skjedde da Gandalv helbredet kong Théoden av Rohan for den uviljen han hadde lidd under eller i håpet som vendte tilbake til Gondors soldater når Gandalv var i nærheten.

Se også: Círdan, Galadriel, og Gil-galad

Den Ene[rediger | rediger kilde]

Egen artikkel: Den ene ringen

Den ene ringen ble i all hemmelighet skapt av Sauron i hjertet av Dommedagsberg, og hadde makt til å dominere alle de andre nitten store ringene. Den gjorde Sauron i stand til å se og kontrollere tankene til dem som bar de andre ringene og alt de gjorde med dem. På grunn av alvenes forsiktighet, og dvergenes naturlige motstandskraft, var Saurons dominans over disse ringene ikke fullkommen, men makten han fikk med ringen var utrolig. Dette var også ventelig siden han hadde lagt en stor del av sin egen styrke inn i ringen da han skapte den; en nødvendighet som senere førte til hans fall.

Den Ene hadde alle egenskapene som var sett i De Ni og kunne også forbedre sin bærers naturlige egenskaper. Den kan også ha hatt en generell makt til å kontrollere eller ha innflytelse på andre, siden den gjorde at Sauron raskt fikk lurt Númenoreanerene inn i ondskap, og at den gjorde at Frodo og Sam framsto som mektige og framsynte ved flere anledninger. Og i tillegg, hadde den Ene gitt Sam muligheten til å forstå orkenes tale i Mordor, og Bilbo til å forstå talen til de store edderkoppene i Myrkskog.

Mestring av Den Ene krevde tid og øvelse i bruk av den til å kontrollere andre. Videre var de evnene og den kraften som ringen gav til sin bærer basert på de kreftene og evnene som bæreren hadde fra før. På den måten kunnen ingen som Frodo eller Gollum ha brukt den til å dominere bærerne av de andre ringene. I tillegg hadde også ringen en slags vilje eller forstand for seg selv slik at den kunne gli på eller falle av en finger i utide eller påvirke bæreren (for eks. skjedde dette med Isildur ved Sverdliljevollene). Den ene kunne til og med ha innflytelse på folk som aldri hadde tatt i den, som det var med Sméagol som ble drevet til å myrde sin venn Déagol.

Hva skjedde med Maktens ringer?[rediger | rediger kilde]

Drager ødela fire av dvergenes syv ringer, og etter Saurons gjenkomst fikk han tak i de gjenværende tre (den siste tok kan fra Thráin II, far til Thorin Eikenskjold, neste hundre år før handlingen beskrevet i Hobbiten finner sted). Hva som skjedde med dem etter Saurons fall er ikke kjent, men det er sannsynlig at de ble ødelagt da Barad-dûr falt sammen. Uansett er det trygt å anta at de, som alveringene, mistet sine krefter.

De Ni ble båret av Saurons Ringskrømt helt til han tok dem tilbake igjen. Når de først var under hans makt trengte Sauron ikke lenger ringene. Skjebnen til De Ni var antakelig den samme som de gjenværende av dvergenes ringer.

De Tre forble skjult for Sauron og var ikke rørt av ham – Vilya er hos Elrond, Nenya holdes av Galadriel, og Narya ble båret av Gandalv. Alle tre ble tatt med til Valinor av sine bærere på slutten av det tredje tideverv.

Den Ene Ringen ble ødelagt i Sammath Naur i Orodruin (på samme sted hvor den ble skapt) i Atter en konge, og dette førte til Saurons fall og at alt hans verk ble ødelagt. Galadriel fastslo i sin samtale med Frodo at når Den Ene ble ødelagt ville kreftene til de andre ringene bli gradvis mindre og til slutt forsvinne helt.