Heksekongen av Angmar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Heksekongen av Angmar er Saurons mektigste tjener. Han er fyrste over ringskrømtene (Nazgûl) og over Minas Morgul. I år 1300 i det tredje tidevervet, grunnla han riket Angmar, hekseriket. Det fører til at Arnor går under. Heksekongen var den første som bukket under for Sauron, og ble derfor den første Nazgûlen, som fikk mest tiltro fra Mørkets Herre. Det var Heksekongen som stakk ned FrodoBlåstertopp. Man hører ikke mye mer om han før i Atter en konge. Under beleiringen av Minas Tirith, dreper han Kong Théoden av Rohan ved å drepe hesten hans, Snømana, med han oppå, så han blir klemt under henne. I sorg og vrede tar Eowyn, niesen til Théoden, og stiller seg opp mellom Heksekongen og Théoden. Heksekongen blir iritert, og slår etter Eowyn, men hun forsvarer seg med skjoldet. Men slaget var så hardt at hun knuser armen. Han er på vei til å slå en gang til, men Muntiadok Brennibukk stakk ham i kneet (kne-senen) med et sverd som var bekyttet med trolldom som var mot nettopp Heksekongen. Eowyn tok sverdet sitt med den uskadde hånden, og stakk det inn i hjelmen. Det ble Heksekongens bane. Dermed ble den 1000 år gamle spådommen, som var sagt av alvefyrsten Glorfindel, sann. Den sa at ikke Heksekongen skulle bli drept av noen mann.