Eregion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Eregion et av Noldo-alvenes kongeriker i Eriador i det andre tidevervet. Det var plassert nær ved vest porten til dvergenes rike Khazad-dûm, og lå i skyggen av Hithaeglir (Tåkefjellene). Eregions hovedstad var Ost-in-Edhil.

Eregion var befolket av alver av Noldoenes folk, og i en tid ble de styrt av Galadriel og Celeborn, helt til disse dro til Lothlórien på den østre siden av Tåkefjellene. Alvene i Eregion levde i fred og harmoni med dvergene fra Khazad-dûm, og de handlet fritt med dvergene i Hadhodrond som var alvenes navn på Khazad-dûm.

Etter at Galadriel og Celeborn hadde dratt fra Eregion var det Celebrimbor, en etterkommer av Fëanor, som overtok styre. Under hans styre ble Eregions alver venner med Annatar, Herre av Gaver, og skapte maktens ringer. Da Annatar ble avslørt som den onde herren Sauron prøvde Eregions alver å holde ringene fra å falle i Saurons hender, men de greide bare å redde Vilya, Narya og Nenya (de tre alveringene). Eregion ble totalt utslettet, og de overlevende flyktet til Lindon, Lothlórien og tilfluktsstedet Imladris (Kløvendal).

I det tredje tidevervet var Eregion et fint men ubebodd land.