Elrond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elrond
Herre av Kløvendal
Rase Halvalv
Originalt navn Elrond
Født 525 Første tideverv
Død reiste til Valinor
Introdusert Hobbiten

Elrond Halvalv (F.T. 525 – ?) er en alv i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han var Herre av Kløvendal, og en av de mektigste herskerne fra de gamle tider som ble igjen i Midgard helt til slutten av det tredje tidevervet. Navnet hans betyr Stjerne hvelving eller Stjerne kuppel (den eksakte betydningen er ikke sikker siden Tolkien selv ga forskjellige forklaringer på forskjellige steder).

Elrond er den eldste sønnen av Eärendil og Elwing, og oldesønn av Lúthien. Han ble født i Beleriand i det første tidevervet, noe som gjør ham mer enn 6000 år gammel på den tiden som er beskrevet i Ringenes herre. Fordi han er bare halvt alv blir han sett på som Halvalv. Elrons bror er Elros, også kjent som Tar-Minyatur, den første Høykongen av Númenor.


Elrond i bøkene Ringenes herre[rediger | rediger kilde]

Elrond blir født i havnen ved Sirions munninger, og kort tid før den blir ødelagt av Fëanors sønner blir Elrond og broren, Elros, blir tatt til fange. Dette får deres foreldre til å frykte at de skal bli drept, men istedenfor det blir de tatt med opp til brødrene Maedhros og Maglor. Maglor synes synd på dem, og lar dem til sist gå fri.

Elrond drar til Lindon med folket til Gil-galad, den siste Høykongen av Noldoene, etter at Beleriand blir ødelagt og senket i havet på slutten av det første tidevervet. På denne måten velger han, i motsetning til sin bror men på samme måte som sine foreldre, å forbli blant alvene når valget om hva han vil være blir gitt til ham. Elrond bærer en av de tre alveringene som er omtalt i verset.

I det andre tidevervet blir Elrond sent til Eregion av Gil-galad, og etter ødeleggelsen av Eregion flykter han inn i fjellene (Tåkefjellene) i Eriador, hvor han grunnlegger tilfluktsstedet Kløvendal, et av de siste gjenværende festningene som står imot Sauron, med de gjenværende Noldoene fra Eregion. Det er etter dette at Gil-galad gir Elrond Vilya, en av de tre alveringene.

Nær slutten av det andre tidevervet var han Gil-galads herold i slaget ved Dagorlad, da Sauron ble slått og drept av Gil-galad og Elendil (de ble også drept begge to).

I året 109 av det tredje tidevervet giftet Elrond seg med Celebrían, datter av Celeborn og Galadriel. I året 130 T.T. ble tvillingsønnene hans Elladan og Elrohir født, og i året 241 fikk de datteren Arwen Undómiel. Det er han som leder Elronds rådsmøte i Kløvendal, den 25. oktober i året 3018 T.T., som skal bestemme for hva som skal skje med den ene ringen, og de kommer fram til at den må ødelegges. Elrond forblir i Kløvendal helt til den ene ringen er blitt ødelagt, og Sauron er borte for godt, og etter dette reiser han til Minas Tirith for å se sin datter Arwen gifte seg med Kong Elessar, konge av det Gjenforente riket og Arnor og Gondor. Den 29. september 3021 T.T., på en alder av omtrent 6520 år, forlater Elrond Midgard for å reise til det Ytterste vest, sammen med de andre ringbærerne, og derfra kommer han aldri tilbake.

Halvalvenes slektslinje[rediger | rediger kilde]

Finwë
 
Indis
 
Huset Hador
 
Huset Haleth
 
Huset Bëor
 
Thingol
 
Melian
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fingolfin
 
 
 
Galdor
 
Hareth
 
Barahir
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Turgon
 
Elenwë
 
Huor
 
 
 
Beren
 
 
 
Lúthien
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Idril
 
 
 
Tuor
 
 
Nimloth
 
Dior
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Eärendil
 
 
 
Elwing
 
Eluréd
 
Elurín
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Galadriel
 
Celeborn
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Elros
 
 
 
Elrond
 
Celebrían
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Konger av Númenor
Herrer av Andúnië
Konger av Arnor
Konger av Arthedain
Høvdinger av Dúnedain
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Aragorn
 
Arwen
 
Elladan
 
Elrohir
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Eldarion


Ekteskapene mellom menn og alver er flere.

Elrond i film og radio[rediger | rediger kilde]

Det var Cyril Ritchard stemme som ble brukt til å framstille Elrond i 1977 da Rankin/Bass skapte en animert film av boka Hobbiten, til bruk for TV. I Ralph Bakshis animerte film utgave av Ringenes herre I 1978, ble Elronds stemme spilt av André Morell. Da Rankin/Bass prøvde å gjøre ferdig historien (som Bakshi ikke hadde fullført helt) med Atter en konge I 1980, var det stemme skuespilleren Paul Frees som spilte Elrond.

Hugh Dickson spilte Elrond i BBC Radios serie fra 1981.

I Peter Jacksons filmtrilogi Ringenes herre ble Elrond spilt av skuespilleren Hugo Weaving.

Elronds personlighet i Jacksons film er litt annerledes enn det den er i Tolkiens bøker. Han går så langt at han prøver å overtale Arwen til å reise til Valinor, og det virker som han har en viss bitterhet mot menn, inkludert Aragorn, noe som finnes blant noen av hans forfedre av alvenes rase. Dette gjelder blant annet Thingol, far til Lúthien.

I Tolkiens bøker oppdrar faktisk Elrond Aragorn som sin egen sønn, for Aragorns far Arathorn døde da han var svært liten. I bøkene er det bare Elronds ønske (eller betingelse) at Aragorn blir konge før han gifter seg med Arwen, og det er aldri tale om at Elrond føler noe annet en faderlig kjærlighet for sin fostersønn.

I tillegg, i filmen Atter en konge, drar Elrond selv for å møte Aragorn i Dunhov for å fortelle ham om de dødes stier og at det er den veien han må ta, mens i Tolkiens bøker er det Elronds sønner Elladan og Elrohir, som kommer sammen med et følge av Dúnedain fra nord som var ledet av Halbarad, og de møtte Aragorn, på veien fra Jarnagard til Helmsdjupet, sammen med Rohans menn. Elrohir gir Aragorn en beskjed fra Elrond, om å huske de dødes stier.