Fëanor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fëanor
Høykonge av Noldoene
Rase alv, Noldo
Andre navn Curufinwë, Fëanáro
Originalt navn Fëanor
Født ukjent
Død ukjent
Introdusert Silmarillion

Fëanor er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens bøker. Fëanor er den eldste sønn av Finwë, og det eneste barnet til Finwë og hans første kone Míriel Serinde. Han hadde to halvbrødre ved navn Fingolfin og Finarfin. Han giftet seg med Nerdanel og fikk sønnene Maedhros, Maglor, Celegorm, Caranthir, Curufin, Amrod og Amras. Han ble ansett som den mest begavede av alle noldoene, og var elev av valaen Aulë og oppfinner av den fëanoriske skrift. Hans kunst viste seg særlig da han skapte de tre silmarillene og de syv palantírene.

Dessverre var det Fëanors besettelse over silmarillene, kombinert med hviskingen fra Melkor, som var grunnen til noldoenes opprør mot valaene, som endte med at mange noldoer døde. Han selv falt ved Mithrim i slaget Dagor-nuin-Giliath.

Fëanors farsnavn var Curufinwë. Dette navnet gav han selv til sin femte sønn Curufin (siden Curufin var den av hans sønner som lå ham nærmest i sinnelag), men han ble også kalt Fëanáro, ildånden, som var quenya-formen av navnet hans og hans morsnavn.


Forgjenger:
 Finwë 
Høykonge av Noldoene
(??–??)
Etterfølger:
 Fingolfin