Isildur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Isildur er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var sønn av Elendil, og var menneskenes hærfører i slaget ved Orodruin (dommedagsberget) i slutten av det andre tidevervet. Hans far Elendil ble drept av Sauron, og sverdet hans, Narsil, knakk under ham. Isildur tok det knekte sverdet og skar den fingeren av Saurons hånd som bar den ene ringen, herskerringen.

Elrond førte Isildur til Orodruins topp der ringen var blitt smidd og også måtte ødelegges. Isildur nektet å gi fra seg ringen, men krevde den som mannebot for sin far. Etter dette ble Isildur kronet til konge av hele sin fars rike. Han beholdt ringen helt til han falt. Orkene tok ham i bakhold og drepte ham, og ringen sank til bunns i elva Langlilja, som renner ut i den store elva Anduin.

Flere hundre år senere fant Deagol ringen men Sméagol drepte ham og tok den til sin egen. Senere tok den med seg til tåkefjellene. Isildurs og Gondors arving er Aragorn, sønn av Arathorn.