Atter en konge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Atter en konge er det siste bindet av Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Den ble utgitt første gang på engelsk i 1955 og kom i norsk oversettelse ved Torstein Bugge Høverstad i 1975.

Filmen Atter en konge er bygget på denne boka.

Atter en konge forteller om hvordan Ringen blir ødelagt, Saurons fall og kongens tilbakekomst. Tolkien ønsket ikke at denne delen skulle hete Atter en konge (engelsk: Return of the King) fordi han mente det sa for mye om hva som kom til å skje.

Handlingsreferat fra Atter en konge (femte og sjette bok)[rediger | rediger kilde]

Gandalv og Pippin ankommer Minas Tirith, og bringer tidender om at krigen er nært forestående, til Denethor, Gondors riksforstander. Pippin tilbyr sine tjenester for Denethor, og disse blir akseptert. Han begynner umiddelbart i tjeneste som riksforstanderens tjener.

Aragorn viser gjennom sitt mot og lederskap at han er en verdig hersker blant menn – og han må samle en hær av menn, døde, men likevel ikke døde. Aragorn reiser derfor til De Dødes Stier med Gimli og Legolas. Disse tre leder Gondors og Rohans hærer til det avgjørende slaget, som resulterer i slaget på Pelennor-enga. Soldatene som overlever, følger Aragorn til De svarte portene, med et håp om å trekke til seg oppmerksomheten fra Sauron. Aragorn utveksler deretter ord med Saurons munn, før slaget begynner.

I mellomtiden redder den modige og lojale Sam sin herre, Frodo, fra sine pinsler og navigerer seg fram i Mordors kvelende og mørke ørken. Før de drar ut, tar de på seg orkeklær for å unngå å bli gjenkjent. De blir imidlertid pisket inn i et orkekompani på vei mot de Svarte Portene, og blir nødt til å oppføre seg som orker før de klarer å rømme fra kompaniet og setter dermed kursen mot Dommedagsberget. Der angriper Gollum Frodo, og frarøver ham den ene Ringen ved å bite av ham fingeren. Men han faller ned i juvet, og dør sammen med Ringen – og besegler Saurons skjebne.

Gandalv rir på ørnenes rygg til Dommedagsberget for å redde Frodo og Sam fra døden, og de frie mennene av Midgard går seirende ut av slaget ved Morannon. Aragorn blir kronet til konge av Gondor i Minas Tirith, og etter en rekke avskjeder reiser hobbitene hjem. Der finner de ut at Hobsyssel er overtatt av Sarumann. Munti og Pippin er nå erfarne krigere, og leder et opprør mot Sarumann og befrir Hobsyssel og landets innbyggere.

Tiden går, og Hobsyssel går tilbake til det gamle, men ikke Frodo. Han bestemmer seg derfor for å reise fra Midgard med skip, mot de Udødelige land sammen med Bilbo, Gandalv og alvene. Sam, Munti og Pippin ser på at skipet forlater havnen, og returnerer stille hjem. Sam blir hilst av sin kone Rosi og deres datter Eleanor. Den siste setningen i boken er sagt av Sam til Rosi: "Vel, da var jeg hjemme igjen..."

Se også[rediger | rediger kilde]