Mordor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mordor er et fiktivt sted fra J.R.R. Tolkiens bøker. Mordor er landet som ligger øst for Ithilien og sør for Rhûnwaith (Rhûn). Grensen er Ered Lithui (Askebergene) i nord og Ephel Dúath (Skyggefjellene) i vest og sør. Hovedinngangen til Mordor går gjennom Cirith Gorgor (spøkelsespasset), ved Ûdun sør for Dagorlad (slagslettene). Denne inngangen er i nord-vest av Mordor, men er beskyttet av Morannon (svarteporten) og to store vakttårn (Mordors tenner). Den andre inngangen fører fra Ithilien, forbi Minas Morgul og så gjennom fjellpasset Cirith Ungol i vest. Også denne inngangen er bevoktet, nemlig av den jagende dattere til Ungolianth, Hutula.

Etter sinnets krig og Númenors fall ble Mordor den nye reiret til de onde i Midgard. Her hersket Sauron fra midten av det andre tideverv helt til tidevervets slutt, og så igjen i den siste tredjedelen av det tredje tideverv. Saurons hovedfestning var tårnet i Barad-dûr. På Gorgoroth-sletten (Gorgoroth-platået), nedenfor Orodruin (Dommedagsberget), samlet Sauron sin stridtsmakt under Ringkrigen.

I Orodruins flammer smidde Sauron Den ene ringen på midten av det andre tideverv. Den samme ringen blir på slutten av det tredje tideverv kastet i flammene på det samme fjellet av Gollum, etter at den er brakt dit hele veien fra Hobbiten av Frodo.

Den som kommer fra vest, fra Rauros (den store fossen i Anduin), gjennom det røffe fjelllandskapet i Emyn Muil og går mot Mordors svarte port, slik som Frodo, Sam og Gollum, må etter en bratt nedtur belage seg på å gå gjennom de uhyggelige dauingmyrene, en forhistorisk slagmark hvor gravene er svelget av myren.

I øst, til dels også i sør av Mordor, lå utstrakte land hvor Mordor hentet digre armeer. I nordvest lå Svarteporten.