Magnus Ladulås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magnus Birgersson Ladulås
Konge av Sverige
Magnus Ladulås
Regjeringstid: Sverige: 12751290
Født: ca. 1240
Død: 18. desember 1290, Visingsö
Foreldre: Birger jarl og
Ingeborg Eriksdotter
Ektefelle: Helvig av Holstein
Barn: med Helvig:

Magnus Ladulås, egentlig Magnus Birgersson (født ca. 1240, død 18. desember 1290Visingsö), først hertug, deretter konge av Sverige 12751290, var sønn av Birger jarl og Ingeborg Eriksdotter av Sverige.

Opprør mot broren[rediger | rediger kilde]

Magnus omtales som hertug og holdt etter farens død i 1266 Södermanland som len. Forholdet til den eldre broren, kong Valdemar Birgersson, ble snart spent. Hans andre og yngre bror Erik støttet han i striden mot kongen som snart slo ut i fullt opprør etter at Valdemar kom tilbake fra en pilegrimsferd for å gjøre bot til Roma i 1274. Året etter brøt Magnus og Erik helt med Valdemar og søkte støtte hos kong Erik Klipping i Danmark, hvilket han fikk. Støttet av en dansk hær trengte Magnus og Erik inn i Vestergøtland. Med hjelp av 100 leide danske kavalerister (noen kilder sier 700) ble Valdemar beseiret i slaget ved Hova i 1275 og Valdemar ble tvunget til å flykte til Norge hvor kong Magnus Lagabøte styrte. I juli samme år ble det utført en seremoni på Morasteinen hvor Magnus ble tatt til konge. Den 24. mai 1276 ble han kronet i Uppsala. Samme år gifter han seg med Helvig av Holstein som også nedstammet fra Sverkerætten.

Megler og dommerrolle[rediger | rediger kilde]

Magnus kom deretter i uenighet med sin gamle støttespiller i Danmark, kong Erik Klipping, som nå støttet Valdemar, og Magnus ble tvunget til å avstå den sørlige delen av riket til Valdemar. Allerede i 1279 gjenerobret Magnus områdene ved at han i året i forvegen hadde sluttet fred med Danmark. Grunnen var sannsynligvis at Valdemar hadde deltatt i folkungaenes opprør i 1278 da noen av rikets stormenn hadde drept en av kong Magnus’ fortrolige, tatt kongens svigerfar til fange og beleiret Jönköping. Magnus inngikk forlik med opprørerne, men i 1280 hadde sjansen til å angripe tilbake, fikk dem fanget og halshugget opprørets leder. Deretter kunne han styre i fred og ro. I den krigen som oppsto mellom Norge og Danmark inntok han en meglerrolle og ble utsett i 1285 som en dommer som skilte mellom Norge og Hansabyen Lübeck. Norge fikk svært få fordeler av den dommen som kong Magnus Ladulås dømte, men måtte bite det i seg, selv om boten tømte den norske statskassen.

I 1285 kom han også til en overenskomst med Gotland som lenge hadde hatt en selvstendig stilling, og øya i Østersjøen ble knyttet tettere inntil riket. Da det oppsto en tvist mellom borgerne i Visby og bøndene på Gotland avgjorde kong Magnus striden i kraft av sin posisjon.

Tilnavnet Ladulås[rediger | rediger kilde]

I likhet med sin far opprettholdt Magnus på det strengeste freden i landet og fikk derfor det hedrende tilnavnet ‘Ladulås’ i betydningen at «han satt lås for bondens lada» (lada = låve).

I henhold til et spekulativt oppslag, framført blant annet av forfatteren, professoren og journalisten Alf Henrikson, skulle hans fulle navn ha vært ‘Magnus Ladislaus’ hvor Ladislaus er den latinske navnformen for Vladislav. Det finnes intet belegg for at han var døpt dette. Hypotesen har sine tilhengere, men blir imøtegått fra historisk hold at doble navn ikke var vanlige på denne tiden.

Modernisering av riket[rediger | rediger kilde]

Gjennom Alsnö-forordningen utstedt en gang i 12791280 forbød han voldshandlinger og gjennom Skänninge-forordningen i 1284 søkte han å fjerne blodhevnen, spesielt med forordningen om kongefreden. Den første forordningen inneholdt blant annet skattefrihet for den som gjorde krigstjeneste til hest, og med det oppsto en av de første grunnene til dannelsen av den nye adelen.

Gjennom disse forordningene ble forholdene mellom kongen og stormennene ordnet og det ble gitt regler som regulerte krigstjenesten. Gjennom privilegier utferdet i Söderköping i 1281 ble kirken i sin helhet fritatt skatter og kommende pålegg. Det ble også gjort en omlegging av skattesystemet. I løpet av 1280-tallet omtales også et «kongens råd», en rådgiverkrets som kunne trå i funksjon om tronefølgen ved kong Magnus frafall i tilfelle ennå ikke var myndig.

Magnus Ladulås ble begravd i Stockholms fransiskanerkirke, den nåværende Riddarholmkirken. Her finnes det monument som den senere kong Johan III av Sverige oppførte.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Magnus Ladulås giftet seg i Kalmar den 11. november 1276 med Helvig av Holstein (død 1324/1326), datter av grev Gerhard I av Holstein. Paret fikk følgende barn:


Forgjenger:
 Valdemar Birgersson 
Konge av Sverige
Formynderregent

Etterfølger:
 Birger Magnusson