Slaget ved Hova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Hova
Konflikt: Krigen mot Valdemar Birgersson
Dato 14. juni 1275
Sted Hova mellom sjøene Unden og Skagern i Tiveden mellom storsjøene Vänern og Vättern der Västergötland og Närke møttes.
Resultat
Seier for tronpretendent Magnus Birgersson.
Parter
Kong Valdemar Birgersson av Sverige Tronpretendent Magnus Birgersson med Danmarks militære støtte
Kommandanter
Ukjent Hertug Magnus Birgersson og den danske marsken Stig Andersson Hvide
Styrker
Trolig opptil et par eller flere tusen mann 800 danske og tyske pansrede rytterne og fotfolk
Tap
Ukjent Ukjent
Battle of Hova memorial.jpg

Slaget ved Hova den 14. juni 1275 var oppgjøret som avgjorde borgerkrigen mellom hertug Magnus Birgersson av Svealand og kong Valdemar Birgersson av Sverige.

I sommeren 1275 hadde en liten, men slagkraftig hær av hundre danske pansrede rytterne fra den danske kongens følge gått inn i Västergötland. De svenske opprørerne anført av hertug Magnus Birgersson og hans yngre bror Erik Birgersson hadde sluttet seg til den danske hæren som også hadde 700 dansk-tyske soldater, delt i avdelinger av rytterfolk og fotfolk. Med til sammen åtte hundre profesjonelle soldater, en befal av krigsvante og erfarne feltherrer som marsk Stig Andersson Hvide og grev Jakob av Halland hadde hertugen startet et opprør mot den sittende kongen av Sverige. Svenskekongen i forveien hadde gjort seg lite populær med hans utskeielsene.

Kong Valdemar Birgersson mobiliserte et oppbud av væpnede bønder som var langtfra maktløst overfor en så formidable styrke som den dansk-tyske hæren. Taktikk og våpen for et bondeoppbud var bedre i Norden enn i resten av Europa. Kongen rykket ned i Tiveden, en nær ugjennomtrengelig skog som skiller de to landsdeler Västergötland og Närke fra hverandre i Sveriges hjerte. Valdemar skulle vise seg å være en dårlig kommandant som hadde ikke forstått viktigheten av god lederskap eller at de beste trente og vante styrker skulle samarbeide med bondeoppbudet.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Han avdelte bondeoppbudet fra sine egne beste styrkene som ble sendt til Ramundeboda der en kloster var reist. Kongen tok seg inn i klosteret for ly den 14. juni 1475, bevoktet av sine kongelige styrkene som slo leir i nærheten. Bondeoppbudet var forlagt til det viktige stedet mellom to lokale sjøer, som het Hova der de reiste en leir uten noe samlet ledelse. Hvor mange som var i bondeoppbudet er ikke kjent, men kan være på minst et par tusen mann eller mer. De var etterlatt til seg selv midt på veien for hertugens hæren fra sør.

Hertugen og marsk Stig som hadde rekognoserte forutover, oppdaget leiren mellom sjøene Undern og Skagern. De kongelige styrkene var for langt vekk til å gripe inn tidsnok for en samlet motstand. De benyttet anledningen for et overraskende angrep på bondeoppbudet som til å begynne med holde stand. Men uten ledelse og siden de kongelige styrkene var for langt vekk, begynte bøndene å vike. Etter harde kamper var bondeoppbudet slått på vill flukt inn i Tiveden der de fant beskyttelse i ly av terrenget.

Etter seieren måtte kong Valdemar Birgersson flyktet, han hadde stått ved Ramundeboda under hele slaget i forvirring og avmakt. Ifølge en fortelling hadde han spilte sjakk med en munk i klosteret. Han hadde ikke annet valg enn å retirere med de kongelige styrkene til Närke. Kongen og hans dronning Sofia forlot hæren som var mer eller mindre overlatt til seg selv.

De kongelige styrkene sluttet seg til hertug Magnus som senere fikk kongen arrestert i Värmland. Etter Valdemar Birgersson hadde avsverget fra seg kongeverdigheten, lot hertugen seg velges som konge utenfor Uppsala i den samme sommeren 1275.

Kilder[rediger | rediger kilde]