Magisk realisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Magisk realisme er en litterær sjanger der overnaturlige (oversanselige) fenomener finner sted i en ellers realistisk og jordnær handling. Eksempelvis kan døde personer henvende seg til karakterene i boken, eller vanlige mennesker kan få overnaturlige egenskaper.

Det er imidlertid viktig å skille magisk realisme fra for eksempel grøssere, såkalte gotiske romaner, der parapsykologien er bokens drivkraft og der hensikten er å skape spenning og dramatikk.

De overnaturlige hendelsene i magisk realisme blir aldri eller sjelden forklart eller sannsynliggjort – de er simpelthen en del av tilværelsen som personene i verket godtar og lever med.

Særlig i søramerikansk litteratur – som bøkene til Gabriel García Márquez – er magisk realisme vanlig. Innen europeisk magisk realisme regnes Blikktrommen av Günter Grass som et viktig verk.

Betegnelsen ble første gang brukt av den tyske kunstkritikeren Franz Roh for å beskrive malerier som inneholdt en endret virkelighet. Senere brukte den venezuelanske Arturo Uslar-Pietri begrepet for å kjennetegne enkelte latinamerikanske forfattere.

Hovedtankegangen er at elementer av det utrolige, det fantastiske, det magiske kan være en del av hverdagsrealismen uten at fenomenene virker påtvungne eller unaturlige. Postulatet synes å være at det «magiske» i tilværelsen rett og slett er en integrert del av vår virkelighet.