Maar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tre maarer ligger i Eifel i Tyskland.

Maar (også kalt eksplosjonskrater) er et lavt krater, ofte omgitt av en lav voll av løse utbruddsprodukter, som har blitt dannet i et eksplosivt freatisk utbrudd der lava eller magma har kommet i kontakt med grunnvann.

Maaren fylles vanligvis med vann over tid slik at det dannes en relativt grunn kratersjø. Navnet kommer fra en lokal tysk dialekt fra Daun, som i sin tid ble avledet fra det latinske mare som betyr sjø. Maarer er grunne, flatbunnede kratere som forskere tror har blitt dannet over diatremer som et resultat av en ekplosiv ekspansjon av magmatisk gass eller damp. Dyp erosjon av en maar vil trolig avdekke en diatrem. Maarer varierer i størrelse fra 60–2 000 m på tvers og 10–200 m dyp, og er vanligvis fylt med vann slik at de danner naturlige innsjøer. De fleste maarer har er omkranset av en lav voll som består av en blanding av løse utbruddsfragmenter og steiner som har blitt revet løs fra veggene i diatremet.

Ukinrek Maars i Alaska ble dannet i et 10-dagers utbrudd i 1977. Maaren er rundt 300 m i diameter.

Maarer forekommer i den vestre delen av USA, i Eifelregionen i Tyskland (der de først ble beskrevet) og i andre geologisk unge vulkanske regioner i verden. Kilbourne Hole og Hunt's Hole i nærheten av El Paso i Texas er begge maarer. Den beryktede karbondioksidmettede Lake Nyos i Kamerun er en annet eksempel. Et utmerket eksempel på en maar er Zuni Salt Lake i New Mexico i USA, som er en grunn saltvannsinnsjø der det flatbunnede krateret er omtrent 1 980 m på tvers og 120 m dypt. De lave vollene som omkranser innsjøen består av løse biter av basaltisk lava og bergarter fra den underliggende diatremen slik som sandstein, skifer og kalkstein. I tillegg så finner man enkelte biter av eldgammel krystallisert stein som ble presset oppover fra store dyp under utbruddet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]