Lucien Rebatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lucien Rebatet
Lucien Rebatet
Lucien Rebatet, 1943
Født 15. november 1903
Moras-en-Valloire
Død 24. august 1972 (68 år)
Moras-en-Valloire
Yrke Journalist, forfatter
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Sjanger Romaner, artikler

Lucien Rebatet (15. november 190324. august 1972) var en fransk forfatter og journalist. Han er kjent som en innbitt eksponent for fascisme og hatsk antisemitt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin karriere først som forsikringselger før han i 1929 begynte å skrive om musikk og film, sistnevnte under psevdonymet «François Vinneuil», for avisen av samme navn som den høyreekstreme, integralistiske bevegelsen Action Française. I 1932 ble han bidragsyter for den høyreekstreme avisen Je suis partout («Jeg er overalt»). Han skrev for denne fram til den allierte frigjøringen fra det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon i 1944. I 1938 ble han informasjonssjef for Action Française og arbeidet da tett på bevegelsen grunnlegger, Charles Maurras.

Lenge før det brøt ut krigshandlinger mellom Frankrike og det nasjonalsosialistiske Tyskland, uttrykte Rebatet sympati for nasjonalsosialismen i sine artikler for Je suis partout hvor han anklaget jødene for hisse opp til krig for å velte Adolf Hitlers styre i Tyskland. Under den tyske okkupasjon av Frankrike utga han boken Les Décombres i 1942 hvor han ga skylden på det franske nederlaget i 1940 på jødene og hevdet at den eneste vegen videre for Frankrike var å samarbeide fullt ut med Tyskland. Boken ble trykket i 65 000 eksemplarer i løpet av okkupasjonen, og utpekt som livre de l'année («Årets bok») av Radio Paris.

Etter frigjøringen ble han dømt til døden for landsforræderi, men ble senere benådet og satt fengslet fram til 1952. Han trakk seg da tilbake for å skrive. I 1942 hadde han begynt å skrive på sin første roman, Les Deux étendards. Det ble utgitt i 1952 av forlaget Gallimard. To år senere, i 1954, utga Gallimard hans andre roman, Les Epis Mûrs. Han siste verk var musikkhistorie som hadde begynt å skrive i 1965 og ble utgitt av Laffont i 1969. Rebatet fortsatte å proklamere sin troskap til fascisme fram til sin død, men hans antisemittisme ble mer neddempet.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

  • 1976: Les mémoire d'un fasciste. Paris: Pauvert (2 bind)

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1942: Les Décombres, Paris: Éditions Denoël
  • 1951: Les deux étendards. Roman, Paris: Gallimard (2 bind)
  • 1954: Les Épis mûrs, Paris: Gallimard

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • 1940: Le bolchévisme contre la civilisation, Paris.
  • 1969: Une Histoire de la musique, Paris, Robert Laffont et Raymond Bourgine
  • 2009: Les étrangers en France, Éditions de La Reconquête, .

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Belot, Ronbert (1994): Lucien Rebatet. Un itinéraire fasciste (XXe siècle). Édition du Seuil, Paris, ISBN 2-02-012981-7.
  • Cone, Michèle C. (1995): «Vampires, viruses, and Lucien Rebatet» i: Nochlin, Linda (red.): The jew in the text. Thames & Hudson, London, ISBN 0-500-01667-4, s. 174–186.
  • Ifri, Pascal (2004): Rebatet. Puiseaux: Pardès. ISBN 2867143268