Lucien Petit-Breton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lucien Petit-Breton

Lucien Georges Mazan (født 18. oktober 1882, død 20. desember 1917) var en argentinsk landeveissyklist (pseudonym: Lucien Petit-Breton). Han kjørte for sykkellaget Peugeot, og vant Tour de France i 1907 og 1908.

Han ble født i Bretagne i Frankrike, men flyttet som 6-åring til Argentina med sine foreldre, og fikk argentinsk statsborgerskap. Sykkelkarrieren startet da han 16 år gammel vant en sykkel i et lotteri, og han fant raskt ut at det var banesyklist han ville bli. Hans far var urmaker, og ønsket at hans sønn skulle få seg en «ordentlig» jobb. For å skjule deltakelsen i sykkelritt overfor faren tok han etternavnet Breton når han registrerte seg til løp. Dette endret han senere til Petit-Breton, da det fantes en annen syklist med navn Lucien Breton.

Hans første store seier kom i det argentinske mesterskapet i banesykling. I 1902 ble han innkalt til den franske hær og flyttet tilbake til Frankrike. To år senere vant han Boule d'Or, en viktig konkurranse innen banesyklingen. I 1905 slo han timerekorden på bane i Paris med en gjennomsnittsfart på 41,110 km/t. Samme år deltok han i sine første landeveisritt og kom på andreplass i Tour de France.

I 1907 og 1908 vant han Tour de France, og ble med dette den første som hadde vunnet rittet to ganger. I 1907 vant han også den første utgaven av Milano–Sanremo, og i 1908 vant han Paris–Brussel, som ble hans siste store seier. Utbruddet av første verdenskrig markerte slutten på hans karriere, da han gikk inn i den franske hæren.

Han døde i 1917 etter å ha blitt påkjørt av en bil nær Troyes.