Banesykling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Banesykling i Calgary
Keirin i Colwood, British Columbia
Theo Bos og Chris Hoy i sprint
Poengritt i Home Depot Center, Carson, California.
Sykkelen Eddy Merckx satte rekord i The Hour med (1972), utstilt på Eddy Merckx metrostasjon i Brussel

Banesykling er en sykkelsport som vanligvis arrangeres på spesialbygde baner eller velodromer med spesielle banesykler.

Banesykling er særlig populært i Europa, først og fremst i Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia der det ofte brukes som trening utenom sesongen for landeveissyklister. Sporten står også sterkt i Japan, Australia og Nord-Amerika. Banesykling inngår i Sommer-OL og det arrangeres egne verdensmesterskap.

Øvelser[rediger | rediger kilde]

Individuell forfølgelse[rediger | rediger kilde]

To syklister starter fra hver sin side av banen. Vinneren er den som tar igjen motstanderen, eller førstemann til å tilbakelegge den oppsatte distansen (vanligvis 4000 m for menn og 3000 m for kvinner).

Forfølgelse - lag[rediger | rediger kilde]

Fungerer på samme måte som individuelt, bortsett fra at det er to lag med fire ryttere (tre for kvinner) som starter fra hver sin side av banen.

Lagsprint (Olympic sprint)[rediger | rediger kilde]

Hvert lag består av tre ryttere (to for kvinner) som sykler i tet en runde hver før de overlater til nestemann. To lag starter på hver sin side av banen, og raskeste laget vinner.

Sprint[rediger | rediger kilde]

To ryttere starter samtidig, og de sykler 1000 m. Her er det første mann over målstreken som gjelder, og det er mange taktiske hensyn å ta fordi det lønner seg å ligge i dragsuget til konkurrenten.

Keirin[rediger | rediger kilde]

6-9 ryttere får drahjelp av en motorsykkel som gradvis øker farten og forlater banen når 600-700 meter gjenstår. Øvelsen foregår vanligvis over 2 km.

Chariot[rediger | rediger kilde]

4-8 syklister starter samtidig og sykler én runde.

Temporitt[rediger | rediger kilde]

Individuell start på tid vanligvis over 1000 m (herav betegnelsen The Kilo) for menn, og 500 m for kvinner.

The Hour[rediger | rediger kilde]

Her gjelder det å sykle lengst mulig i løpet av en time. Rekorden har vært holdt av mange store (landeveis)syklister som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, Francesco Moser, Miguel Indurain, Tony Rominger, Graeme Obree og Chris Boardman.

Poengritt[rediger | rediger kilde]

Rytterne starter i en fellesstart, og det deles ut poeng til de fem første over sprinter (vanligvis hver tienderunde på 250 meters-baner). Den som har flest poeng samlet, og som ikke er tatt igjen med en runde, vinner.

Madison[rediger | rediger kilde]

Øvelsen er oppkalt etter Madison Square Garden i New York, og er en variant av poengritt. Lag med to (av og til tre) ryttere konkurrerer, men kun én av dem trenger å sykle aktivt til enhver tid. Sprintene kommer med jevne mellomrom og varsles med en bjelle runden før.

Scratch[rediger | rediger kilde]

Scratch-løpet er en fellesstart som vanligvis går over 10- og 15 kilometer. Vinneren er førstemann i mål, men man kan også vinne ved å ta igjen konkurrentene med en runde eller flere.

Omnium[rediger | rediger kilde]

Omnium er en sammenlagtøvelse som består av fem øvelser: 200 m temporitt, 5km scratch, 3 km individuell forfølgelse, 15 km poengritt og 1 km temporitt (forfølgelse). Vinneren er den som har laveste plasseringssifre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Track cycling – bilder, video eller lyd
syklingstubbDenne syklingrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.