Banesykling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Banesykling i Calgary
Keirin i Colwood, British Columbia
Theo Bos og Chris Hoy i sprint
Poengritt i Home Depot Center, Carson, California.
Sykkelen Eddy Merckx satte rekord i The Hour med (1972), utstilt på Eddy Merckx metrostasjon i Brussel

Banesykling er en sykkelsport som vanligvis arrangeres på spesialbygde baner eller velodromer med spesielle banesykler.

Banesykling er særlig populært i Europa, først og fremst i Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia der det ofte brukes som trening utenom sesongen for landeveissyklister. Sporten står også sterkt i Japan, Australia og Nord-Amerika. Banesykling inngår i Sommer-OL og det arrangeres egne verdensmesterskap.

Innhold

[rediger] Øvelser

[rediger] Individuell forfølgelse

To syklister starter fra hver sin side av banen. Vinneren er den som tar igjen motstanderen, eller førstemann til å tilbakelegge den oppsatte distansen (vanligvis 4000 m for menn og 3000 m for kvinner).

[rediger] Forfølgelse - lag

Fungerer på samme måte som individuelt, bortsett fra at det er to lag med fire ryttere som starter fra hver sin side av banen.

[rediger] Lagsprint (Olympic sprint)

Som forfølgelse lag, men hvert lag består av tre ryttere, og de sykler bare tre runder

[rediger] Sprint

To ryttere starter samtidig, og de sykler 1000 m. Her er det første mann over målstreken som gjelder, og det er mange taktiske hensyn å ta fordi det lønner seg å ligge i dragsuget til konkurrenten.

[rediger] Keirin

6-9 ryttere får drahjelp av en motorsykkel som gradvis øker farten og forlater banen når 600-700 meter gjenstår. Øvelsen foregår vanligvis over 2 km.

[rediger] Chariot

4-8 syklister starter samtidig og sykler én runde.

[rediger] Temporitt

Individuell start på tid vanligvis over 1000 m (herav betegnelsen The Kilo) for menn, og 500 m for kvinner.

[rediger] The Hour

Her gjelder det å sykle lengst mulig i løpet av en time. Rekorden har vært holdt av mange store (landeveis)syklister som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, Francesco Moser, Miguel Indurain, Tony Rominger, Graeme Obree og Chris Boardman.

[rediger] Poengritt

Rytterne starter i en fellesstart, og det deles ut poeng til de fem første over sprinter (vanligvis hver tienderunde på 250 meters-baner). Den som har flest poeng samlet, og som ikke er tatt igjen med en runde, vinner.

[rediger] Madison

Øvelsen er oppkalt etter Madison Square Garden i New York, og er en variant av poengritt. Lag med to (av og til tre) ryttere konkurrerer, men kun én av dem trenger å sykle aktivt til enhver tid. Sprintene kommer med jevne mellomrom og varsles med en bjelle runden før.

[rediger] Scratch

Scratch-løpet er en fellesstart som vanligvis går over 10- og 15 kilometer. Vinneren er førstemann i mål, men man kan også vinne ved å ta igjen konkurrentene med en runde eller flere.

[rediger] Omnium

Omnium er en sammenlagtøvelse som består av fem øvelser: 200 m temporitt, 5km scratch, 3 km individuell forfølgelse, 15 km poengritt og 1 km temporitt (forfølgelse). Vinneren er den som har laveste plasseringssifre.

[rediger] Se også

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Track cycling – bilder, video eller lyd
syklingstubbDenne syklingrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk