Bradley Wiggins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bradley Wiggins
Bradley Wiggins
Født 28. april 1980 (33 år)
Belgia Gent, Belgia
Kallenavn Wiggo, Wiggs
Rytterinformasjon
Disiplin Landeveissykling
Banesykling
Lag Team Sky
Rolle Rytter
Ryttertype All-rounder, Temporytter
Høyde 190 cm
Vekt 69 kg
Profesjonelle lag
2002–2003
2004–2005
2006–2007
2008
2009
2010–
Française des Jeux
Crédit Agricole
Cofidis
Columbia
Garmin-Slipstream
Team Sky
Meritter
Tour de France Sammenlagt (2012)
2 etappeseire
Giro d'Italia 1 etappeseier
Nasjonal mester Tempotrøya Temporitt (2009, 2010)
MaillotReinoUnido.PNG Landevei (2011)
Andre Romandie rundt (2012)
Critérium du Dauphiné (2011, 2012)
Paris–Nice (2012)

Sist oppdatert: 1. august 2012
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Storbritannia
Landeveissykling
Sommer-OL
Gull 2012 London Temporitt
VM
Sølv 2011 København Temporitt
Banesykling
Sommer-OL
Gull 2008 Beijing 4000m forfølgelse
Gull 2008 Beijing Lagforfølgelse
Gull 2004 Athen 4000m forfølgelse
Sølv 2004 Athen Lagforfølgelse
Bronse 2004 Athen Madison
Bronse 2000 Sydney Lagforfølgelse
VM
Gull 2008 Madison
Gull 2008 4000m forfølgelse
Gull 2008 Lagforfølgelse
Gull 2007 4000m forfølgelse
Gull 2007 Lagforfølgelse
Gull 2003 4000m forfølgelse
Sølv 2003 Lagforfølgelse
Sølv 2001 Lagforfølgelse
Sølv 2000 Lagforfølgelse
Bronse 2002 Lagforfølgelse

Bradley Marc Wiggins (født 28. april 1980) er en engelsk landeveis- og banesyklist som sykler for det britiske laget Team Sky. Han har tatt seks medaljer i banesykling under Sommer-OL, og har også ti VM-medaljer i banesykling. I 2012 ble han første brite til å vinne Tour de France sammenlagt. Han vant også OL-gull på temporitt en drøy uke senere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wiggins ble født i Gent i Belgia. Da hans australske far, banesyklisten Gary Wiggins, forlot familien, flyttet de tilbake til Maida Vale, London. Han fulgte i farens fotspor og begynte å sykle konkurranser i en alder av 12 år i Herne Hill Velodrome.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Han tok sin første olympiske medalje i 2000 i Sydney, da han vant bronse i forfølgelsesritt for lag. Han vant gull på 4 km forfølgelsesritt under OL i Aten, før han tok sølv i forfølgelsesritt for lag og bronse med Rob Hayles i Madison. I 2008 tok han gull både på individuell forfølgelse og lagforfølgelse. Samme år tok han også tre gull i VM.

Etter 2008-sesongen bestemte han seg for å legge banesyklingen til side, og kun konsentrere seg om landeveien. Han byttet lag fra Team Columbia til Garmin-Slipstream, blant annet for å slippe å bare være opptrekker for Mark Cavendish.[1] Han overrasket mange da han under Tour de France 2009 endte på fjerdeplass sammenlagt.

I desember 2009 valgte han, etter lange spekulasjoner i media, å skrive under for Team Sky, ett år før hans toårskontrakt med Garmin-Slipstream gikk ut.[2] Han satset alt på Tour de France 2010, men klarte ikke å følge opp fjerdeplassen fra året før, og endte på en skuffende 24. plass.

I 2011 vant han det viktige oppkjøringsrittet Critérium du Dauphiné sammenlagt og satset på Tour de France igjen. På den 7. etappen måtte han gi seg etter etter et kravebeinsbrudd. Han var klar for konkurranse igjen til Vuelta a España og endte på tredjeplass, plassen bak lagkamerat Chris Froome. I september tok han sølv i temporittet under VM i København.

Våren 2012 forsvarte han sin seier fra 2011 og ble første mann til å vinne Paris–Nice, Romandie rundt og Critérium du Dauphiné i én og samme sesong.[3] Han kom til Tour de France som en av de største favorittene. Han overtok den gule trøya etter Fabian Cancellara etter den 7. etappen og beholdt den rittet ut. Hans nærmeste konkurrent var lagkamerat og landsmann Chris Froome som endte 3.21 bak i sammendraget. Han vant også OL-gull på tempo i London en uke senere, og ble med det den briten med flest OL-medaljer.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I dronningens nyttårsliste for 2013 ble Wiggins utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet.[4][5] Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2004, og forfremmet til kommandør i 2008 for prestasjoner i sykkelsporten.

Meritter (landevei)[rediger | rediger kilde]

2001
Sammenlagt + 1. (ITT) og 2. etappe i Cinturón Ciclista Internacional a Mallorca
Sammenlagt + 1. etappe i Flèche du Sud
2003
1. etappe (ITT) i Tour de l'Avenir
2005
2. etappe (ITT) i Circuit de Lorraine
8. etappe i Tour de l'Avenir
2007
1. etappe (ITT) i Quatre jours de Dunkerque
Prologen (ITT) i Critérium du Dauphiné Libéré
4. etappe (ITT) i Tour du Poitou-Charentes et de la Vienne
Duo Normand (m/Michiel Elijzen)
2009
Etappe 3b (ITT) i Driedaagse van De Panne
Britisk mester på tempo
Sammenlagt + 5. etappe (ITT) i Herald Sun Tour
2010
1. etappe (ITT) i Giro d'Italia
Britisk mester på tempo
2011
4. etappe (ITT) i Bayern Rundfahrt
Sammenlagt i Critérium du Dauphiné
Britisk mester i landeveisritt
2012
5. etappe (ITT) i Volta ao Algarve
Sammenlagt + 8. etappe (ITT) i Paris–Nice
Sammenlagt + 1. og 5. etappe (ITT) i Romandie rundt
Sammenlagt + 4. etappe (ITT) i Critérium du Dauphiné
Sammenlagt + 9. etappe (ITT) og 19. etappe (ITT) i Tour de France
Olympisk mester på tempo
2013
7. etappe (ITT) i Polen rundt
Samenlagt + 3. etappe (ITT) i Tour of Britain

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bradley Wiggins – bilder, video eller lyd