Lewi Pethrus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnesten over Lewi Pethrus, Halleberg, Vargön

Lewi Pethrus (født Petrus Lewi Johansson, 11. mars 1884 i Västra Tunhem, Älvsborgs län (idag: Västra Götalands län), døde 4. september 1974 i Stockholm) var en svensk pastor og forkynner. Han regnes som grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen, den svenska Pingströrelsen. Han var med og grunnla det svenske politiske partiet Kristen Demokratisk Samling (KDS) og var redaktør for den kristna svenske dagsavisen Dagen. Han regnes av mange som den mest markante lederskikkelsen i svensk kirkeliv på 1900-tallet. I løpet av tretti år, fra 1915 til 1945 vokste den svenske pinsebevegelsen fra 15 til 578 menigheter, medlemstallet økte med 75 000[1]

Kort livshistorie[rediger | rediger kilde]

  • 1897-1899, arbeider ved Wargöns AB .
  • 12. februar 1899, døpt og medlem i Rånnums (Vargöns) baptistforsamling
  • 1900-1903, fabrikkarbeider og predikant i Norge
  • 1903-1904, baptistpredikant i Bengtsfors
  • 1904-1906, elev ved Betelseminariet, Stockholm,
  • 1906-1910, pastor i Lidköpings baptistforsamling
  • 14. september 1910 til 7. september 1958, pastor og forstander i Filadelfiaförsamlingen i Stockholm (7ende baptistforsamling)
  • 12. april 1913, gift med norske Lydia Josefine Danielsen (24. august 1881 – 30. desember 1966) fra Kragerø. i baptistmenigheten Betania i Kragerø. De fikk 9 barn.
  • 29. april 1913, Filadelfiaförsamlingen ble utestengt fra Svenska baptistsamfundet
  • 1941, predikant en periode i Philadelphiaförsamlingen i Chicago (USA)

Kall og utfordring[rediger | rediger kilde]

Pethrus var pastor i baptistmenigheten i Lidkøping, da pinsebevegelsen kom til Norge ved møtene til Thomas Ball Barratt i Cristiania (Oslo) desember 1906. Pethrus ble interessert i de omtalt åndelige fenomenene. Han hadde selv opplevd noe lignenede tidligere, men mangelet kunnskap.

Rundt nyttår i 1907, befant 22 år gamle Pethrus seg i Christiania, på møte i baptistkirken i Hausmannsgaten. Barratt kjente ikke Pethrus. Under en forbønn på kne, spurte Barratt Pethrus personlig, «Vil du bli hva som helst for Jesus? Vil du gjøre hva som helst for Jesus? Vil du gå hvor som helst for Jesus?» Pethrus tenkte en kort tid, utfordringen var enorm men krevde et ærlig og oppriktig svar. Tilsist svarte han bekreftende til utfordringen. Barratt bad for Pethrus, men han opplevde ingen åndsdåp med tungetale, i møtet[1]. Pethrus mottok åndsdåpen i tro, han hvilte i Guds løfter fra et bibelvers han «hadde fått».[2]

Åndsdåpen til Sverige[rediger | rediger kilde]

Den 22. februar 1907 ble han i et kveldsmøte utfordret av en mor til å legge hendene på og be for hennes 17 år gamle sønn, slik at han kunne få åndsdåpen, slik pastoren selv vitnet om at han hadde. Pethrus kjente en innvendig kamp, fordi han selv ennå ikke hadde talt i tunger og erfart åndsdåpen. I tro, stolte han på Guds løfter og la hendene på den unge gutten, som falt ned på gulvet «under Guds kraft» og begynte å tale i tunger. Like etter dette fikk Pethrus selv erfare åndsdåpen med tale i tunger, tydning og sang i ånden. Åndsdåpen hadde kommet til Sverige og det ble vekkelse og fremgang for baptistmenigheten i Lidkjøping[1].

Filadelfiaforsamlingen i Stockholm[rediger | rediger kilde]

Pethrus stod på fjerde året i en intens pastorgjerning og vekkelse i Lidkjøping. Han var 26 år gammel og følte seg utbrent. Han var deprimert og ønsket å slutte som fritidsforkynner og pastor. Han bodde hos familien Blomgren, og en dag trakk deres 6 år gamle datter et mannakorn som fikk stor betydning for Pethrus. Det var fra profeten Jeremia 1, 17-19, «Jeg gjør deg idag til en fast borg, til en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet. De skal stride mot deg men ikke vinne, for jeg vil være med deg og berge deg.» Pethrus opplevde også et nattlig syn, der to av hans venner, Oskar Jansson og O. L. Bjørk, kommer inn i soverommet og går bort til sengen og der siterer de et vers fra bibelen. Det var Matteus-evangeliet 6, 23. «Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!». Lewi Pethrus opplevde et nytt møte med Gud denne natten og tanken på å forlate forstandergjerningen ble lagt bort.[3]

30. august 1910 ble Stockholms syvende baptistkirke grunnlagt med navnet Filadelfiaforsamlingen. Menigheten hadde 29 medlemmer og ønsket Lewi Pethrus som pastor, men han følte seg bundet til baptistmenigheten i Lidkjøping, og stod samtidig i vekkelsen der. Menigheten i Stockholm bad og og fikk løfter i form av mannakorn på at Lewi Pethrus skulle være deres pastor. Mannakornene de trakk var fra Apostlenes gjerninger 10, 5 og 12, 7-8. Begge handlet om apostelen Peter, som har navnet Petrus på svensk, og kunne tolkes slik at Lewi Pethrus var bestemt for pastorgjerningen i menigheten[1].

Noen uker senere fikk han brev fra Filadelfiaforsamlingen i Stockholm, med kall til å bli deres pastor. Brevet med de to mannakornene gjorde et sterk inntrykk og Lewi Pethrus svarte ja til invitasjonen.

9. januar 1911 var det velkomstfest for Pethrus i baptistmenigheten. Pethrus var en «dynamisk leder» og det gikk ikke lenge før han kom litt på kant med baptistene. Blant annet gav Pethrus nattverd til andre enn medlemmene i baptistsamfunnet. Denne uenigheten var blant årsakene til at Filadelfiaforsamlingen fra 29. april 1913 ikke lengre var en del av det svenske baptistsamfunnet.

Pinsebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Den nå selvstendige menigheten, Filadelfiaforsamlingen, fortsatte å oppleve framgang. Den 15. september ble T. B. Barratt og hustruen Laura, døpt av Pethrus. De var på besøk i menigheten under en gjennomreise til Finland.

Stockholm var preget av mye fattigdom og menigheten begynte med bespisning og matutdeling for hundrevis av fattige og arbeidsløse. I 1915 var medlemstallet 729, hvorav hele 601 var kvinner. Det vil si at menigheten hadde 82% kvinner som medlemmer. Omtrent tre-fjerdedeler av kvinnene var enslige og gjennomsnittsalderen var rundt 30 år. Mye av menighetens fremgang skyldes disse kvinnene som gav dobbelt tiende (2x10% av årslønnen) til menigheten. Pethrus ble kalt for «lederen av Sveriges største kvinnebevegelse».

I 1920 hadde menigheten 1 830 medlemmer, i 1930 var tallet økt til ca. 4 000 og i 1940 hele 6 068 medlemmer.

Pethrus var en dyktig organisator og leder. Pinsebevegelsen spredte snart seg til hele Sverige. Bevegelsen hadde eget trykkeri og bokforlag, det ble utgitt egen avis og sangbok. Bibelskole og ikke minst et stort misjonsarbeid ble startet i flere land. Da Pethrus døde i 1974 var det 92 000 medlemmer i den svenske pinsebevegelsen.

Det er skrevet flere biografier og bøker om Lewi Pethrus og den svenske pinsebevegelsen.

Skribent[rediger | rediger kilde]

Pethrus har skrevet flere bøker og sanger.

Bøker og publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1930 - Bibelsk Menighetstukt E-bok
  • 1931 – Gud med oss
  • 1932 – Segrande bön
  • 1950 – Gå ut på gator och gränder
  • 1953 – Medan du stjärnorna räknar. Vallpojken som blev herde
  • 1954 – Hänryckningens tid
  • 1954 – Den anständiga sanningen
  • 1956 – En såningsman gick ut
  • 1966 – Under den högstes beskärm

Sanger[rediger | rediger kilde]

De fleste sangene ble publisert i svensk pinsebevegelses egen sagbok Segertoner, og i 1930 utgaven finnes omtrent 20 av Pethrus sanger og salmer.

Da ekteparet i 1910 ventet sitt første barn, ble Lydia brått svært syk og var døden nær. De mistet barnet, men Lydia overlevde. I sorgen og troskampen som fulgte skrev Lewi sangen Løftene kan ikke svikte.

  • Det klappar på där ute (Segertoner 1930 nr 159) fra Schibboleth oversatt av Lewi Pethrus
  • Det ljusnar nu, det gryr till dag (Segertoner 1930 nr 61) bearbeidet fra norsk
  • Du har hört en ljuvlig stämma (Segertoner 1930 nr 205) bearbeidet fra Truvés sånger
  • Du tog din plats på Fadrens höfra sida (Segertoner 1930 nr 171)
  • En underbar, underbar tillflykt (Segertoner 1930 nr 22)
  • I helig bön en skara var (Segertoner 1930 nr 370)
  • Julen med sin glada sång (Segertoner 1930 nr 306)
  • Kom som på morgonens vingar (Segertoner 1930 nr 97) bearbeidet fra El Nathans tekst
  • Löftena kunna ej svika (Segertoner 1930 nr 70, 1986 års psalmbok nr 254) tekst og musikk
  • O, fröjd utan like, som Jesus mig gav (Segertoner 1930 nr 4)
  • O, segrare från Golgata (Segertoner 1930 nr 12)
  • Såsom floden strömmar (Segertoner 1930 nr 43) oversettelse av Frances R. Havergals tekst.
  • Så ömt och så vänligt ljöd Frälsarens röst oversatt fra norsk (Segertoner 1930 nr 28)
  • Tidstecknen visa, att Herren är nära (Segertoner 1930 nr 152) bearbeidet
  • Till skilda fält, till städer och till byar (Segertoner 1930 nr 440)
  • Vid min bröders hjordar (Segertoner 1930 nr 40)
  • Vila jag sökte i världen vid (Segertoner 1930 nr 246)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Berg, Terje. 2009.
  2. ^ 1. Johannes brev 15, 14. Dersom vi vet at han hører oss, hva vi så ber om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt om.
  3. ^ Berg, Terje. 2003.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]