Snekke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Snekke (eller sjekte) er en typebetegnelse på sjøfarende farkoster som har eksistert i drøye tusen år siden vikingtidens begynnelse. Det har også vært brukt ord på å beskrive båttypen eller skiptypen. Felles for disse ganske ulike typer, fra dagens privatbåter drevet med motor til et stort krigsskip bemannet med en hær for hundrevis av år siden, er at de er klinkbygget og spissgattet.

Et eksempel på en moderne snekke eller sjekte er Skager 660.

[rediger] I eldre tider

Snekke eller snekkja kommer av det russiske ordet snjaka eller snjeka. Det skal i vikingtiden og middelalderen ha vært et vanlig fartøy i de nordeuropeiske farvannene omkring Skandinavia, Russland, og i hele Østersjøen. Det kan ha vært en fellesbetegnelse på ulike typer av langskip som er beskrivet som åpen, allsidig og velegnet for transport samt å være lett nok for å trekke over land.

Snekke eksisterer fortsatt og var på slutten av 1300-tallet blitt et hurtiggående fartøy med en mast og årehull som fremdeles var egnet for maritime krigføring. Sjørøverne som herjet på de skandinaviske kysttrakter og langs skipsleder foretrakk snekker, også kjent som snicke.

[rediger] Moderne snekke

Betegnelsen snekke i moderne tider er en åpen eller halvåpen, klinkbygd båt, 15 - 30 fot (5 - 8 m) lang. Bordene er overlappende og båten har utvendig ror. Det finnes både ros-snekker og motorsnekker, de siste gjerne høyere og tyngre enn de første. Den klassiske motorsnekka i tre på Sørlandet er 21 eller 23 fot lang og har halvdekkende overbygg og kalesje. Snekke kalles på Sørlandet for sjekte, og er mindre enn en skøyte.

Navnet sjekte kommer av nederlandsk jacht, og var vanlig på Sørlandet hvor kystkulturen og sjømenn var sterkt påvirket av Nederland fra 1500-tallet. På Sørlandet ble båtmotorfabrikken Marna i Mandal suksessbedrift gjennom den enorme populariteten sjektene hadde som fritidsbåt langs kysten etter andre verdenskrig.