Snøkrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snøkrabbe
Snøkrabbe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chionoecetes opilio
Fabricius, 1788
Norsk(e) navn: snøkrabbe
Hører til: Chionoecetes,
krabber,
tifotkreps
Habitat: hav
Utbredelse: nordvest i Atlanteren, nord i Stillehavet

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er en langbeint krabbeart som en naturlig utbredd i Stillehavet fra Japan til Beringstredet og i Atlanterhavet, fra Cape Cod til vestlige Grønland. I 1996 ble arten for første gang registrert i Barentshavet. Krabben har formert seg kraftig, og russiske tellinger tyder på at snøkrabben kan være minst like tallrik som kongekrabben.[1][2] Det latinske navnet betyr «snøgjeter».

Snøkrabben er en viktig kommersiell art. Den kanadiske fangsten var på 105 000 tonn i 2002, mens den grønlandske fangsten var på 12 500 tonn.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Snøkrabben er bunnlevende og finnes både på leire-, sand- og hardbunn. Unge individer og hunner foretrekker grunnere vatn enn hannene. De lever av ymse bunndyr som andre krepsdyr, muslinger, slangestjerner, børstemark og kråkeboller.

Paringstida er tidlig på våren eller seint på vinteren. Hunnene gyter rognen i en samlet masse under halen. Og går med den som utrogn i om lag et år før den klekker rett før neste paring. Larvene lever i de frie vannmassene i noen måneder før de går slår seg ned på havbunnen tidlig på høsten. Krabben vokser sakte, det tar 8-9 år fra klekking til krabben er stor nok til kommersielt fiske. Dyrene vokser i forbindelse med skalskifte, og det tar 3-6 måneder før det nye skalet blir hardt. Små krabber skifter skall årlig, mens større individ ofte kan gå opptil to år med same skal.

Både hos hanner og hunner blir kjønnsmodne og stopper veksten etter det siste skalskiftet. Hannene er da fra 58 til 165 mm brede over ryggskjoldet, mens hunnene er fra 50 til 100 mm. Krabbene kan leve i opp til 5 år etter det siste skallskifte. Gamle krabber er vanligvis lite aktive og utgjør en svært liten del av fangsten. Man regner med at hannkrabber er tilgjengelige for kommersielt fiske i 3-4 år etter at de har blitt kjønnsmodne.[3] Arten er ganske lik kongekrabbe på smak.[1]

Snøkrabbe i Barentshavet[rediger | rediger kilde]

De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet var i 1996 ved Gåsbanken, øst i Barentshavet. Fram til 2000 registrerte russiske forskere totalt 19 funn, av begge kjønn, alle i de østlige delene av området. Blant dyrene som ble registrert var det var det også hunner med rogn.[4]

Det er usikkert hvordan krabben har kommet seg til Barentshavet, men hovedårsaken er trolig ballastvann fra tankskip. Flere naturvernorganisasjoner har forlangt internasjonale avtaler om ballastvann for å hindre spredning av fremmede arter.[5]

I internasjonalt farvann i Barentshavet ble arten fisket av tre norske og en spansk båt, vesentlig i Smutthullet, i 2013. Russland startet fiske i sin sone i 2014.

Russiske forskere har regnet bestanden i den russiske delen av Barentshavet til rundt 1 million voksne individer.

Det er per 2014 ingen forvaltning av ressursen i Barentshavet. [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gunnar Sætra (29/4-2013). «Ti ganger mer snøkrabbe enn kongekrabbe». Havforskningsinstituttet. Besøkt 23. mai 2013. 
  2. ^ «Kongekrabbe-antallet har stagnert», NRK 3. juli 2014
  3. ^ «Snøkrabbe», Havforskningsinstituttet 31. mars 2014
  4. ^ Jørgensen, L.L., Manushin, I., Sundet, J.H. & Birkely, S-R. (2005): «The intentional introduction of the marine red crab Paralithodes camtscaticus into the Barents sea» i: ICES Cooperative Research Report no 277
  5. ^ «Ny krabbeart truer Barentshavet», NRK Troms og Finnmark 29. desember 2007
  6. ^ Hvingel, Carsten og Sundet, Jan H. (28. mars 2014): «Kommet for å bli», DN

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Chionoecetes opilio – bilder, video eller lyd