Kongekrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongekrabbe
Nomenklatur
Paralithodes camtschaticus
Tilenau, 1815
Synonymi
Paralithodes camtschatica
Populærnavn
kongekrabbe[1]
(rød kongekrabbe, kamtsjatkakrabbe, russerkrabbe)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseKrepsdyr
OrdenTifotkrepser
FamilieTrollkreps
SlektParalithodes
Miljøvern
Fremmedartslista:
For fastlandet:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert
SE — Svært høy risiko 2023
-----
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: marin, 5-400 m djup
Utbredelse: Stillehavskysten utenfor Sibir
Paralithodes camtschaticus

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en storvokst krabbeart som hører til gruppen med trollkreps (Lithodidae), som har utviklet seg fra eremittkrepsene.[4] I Fremmedartslista for Norge og Svalbard er kongekrabbe vurdert til svært høy risiko.[2][3] Den har allikevel blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kongekrabben er rødlig i skallet og kan bli opptil 10 kg tung. Skjoldlengden kan måle opptil 25 cm, men en vekt på opptil 8 kg og et ryggskjold på maksimum 23 cm er mer vanlig. Med utstrakte klør kan den måle 2 meter på tvers.[5]

Levesett[rediger | rediger kilde]

Kongekrabben lever i kaldt sjøvann, som regel mellom –1,7 til +11 °C. Larvene lever planktonisk, før de bunnslår på tare, svamp eller mosdyrkolonier. Det første leveåret holder de til på grunt vann med hard bunn, før de i andre leveår tar til å samle seg i flokker som vandrer ned til 20–50 meters dybde. Individene i de forskjellige flokkene er som regel av samme kjønn, bortsett fra i gytetida.

Voksne kongekrabber er vandrere som kan tilbakelegge lengre avstander på næringssøk. Det er observert krabber som har vandret opp til 13 km på et døgn, 172 km på en måned og 426 km på et år. Til vanlig finner man voksne individer på bløtbunn rundt 200–400 meters dybde, bortsett fra skallskifte og paring hvor de vandrer opp til 50–10 meter. I denne perioden spiser de særlig pigghudinger og muslinger; mat med stort innhold av kalk.

Kongekrabben er ellers en alteter, selv om kostholdet varierer ut fra livsstadium og årstid. Larvene spiser hovedsakelig plankton, og unge individer har ett større inntak av tang og tare enn voksne. Generelt sett følger likevel kostholdet årstidsvariasjoner og blir dominert av pigghudinger, skjell, flerbørstemarker og fisk. Det er også observert beiting på rogn, men mageinnholdsundersøkinger tyder på at dette ikke er en vesentlig del av føden.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kongekrabbe fantes tidligere kun i det nordlige stillehavsområdet, fra Japanhavet i sør til Kamtsjatkahalvøya i nord. Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961–1969[6] for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av norskekysten.

Norsk utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge ble arten først fanget i Varangerfjorden i januar 1977, cirka 150 km fra stedet der den først ble introdusert av russerne.[7][8] Siden har den kolonisert hele kysten av Finnmark, inkludert Porsangerfjorden. I 2009 ble den registrert ved Sotra utenfor Bergen, men disse var trolig satt ut der.[9] I 2016 ble den registrert som etablert utenfor Tromsø, lenger sørvest enn noensinne.[10]

Norsk-russisk kongekrabbe[rediger | rediger kilde]

Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom seg. På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon 14.–17. november 2000 ble det bestemt å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen 2002/2003. Norge og Russland ble enige om at kvotene i 2002-sesongen skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skulle være felles i de to lands økonomiske soner. Det ble bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 prosent av antall hannkrabber over minstemål sikrer stabil reproduksjon av bestanden.  I 2006 ble Norge og Russland enig om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner fra 2007.[11]

På norsk side har krabbens invasjon skapt store utfordringer, som har bidratt til at det i dag er etablert et todelt fangstregime. Dette regimet fungerer slik at vest for 26°Ø (fra Porsangerfjorden og vestover) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning, mens øst for denne grensen er fangsten regulert av kvoter og er blitt en ressurs for fiskerinæringen.

Under kommersiell fangst av kongekrabbe er det kun lov å bruke teiner i norske farvann. Såkalte firkantteiner har vist seg mest effektive.[12]

Merking av krabber[rediger | rediger kilde]

Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og dens vandringer. Merkingen gir informasjon om vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000 individer.

Motstand mot krabben[rediger | rediger kilde]

Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er dette neppe biologisk mulig. Fiskere som er avhengige av fisket, er derimot uenige i denne påstanden, og blant annet i Porsangerfjorden har det vært stor motstand mot kongekrabbebestanden, og mange mener at man kan registrere en nedgang i bestanden. Uansett har ikke russerne samme planer. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre spredning.

Norsk-russisk bestand[rediger | rediger kilde]

Totalbestanden av kongekrabbe på norsk side nådde sitt maksimum i 2008, og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå, mellom 3 og 4 millioner individer med over 70 mm skallengde.[13]

En beskatningsgrad på 20 % ga kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i russisk sone for 2006, på bakgrunn av bestandsvurderinger som viste at det er cirka 500 000 hannkrabber over minstemål i norsk sone, og cirka 1 500 000 i russisk sone.

Trusler[rediger | rediger kilde]

Kongekrabben har etterhvert fått naturlige fiender i havfaunaen. Torsken spiser kongekrabbe[14], men også kveite og steinbit tar en jafs av kongekrabben når det trengs. [trenger referanse]

Annet[rediger | rediger kilde]

Kongekrabbe danner motiv for en kolleksjon av sølv- og gullprodukter hos Skjånes Gullsmie i Gamvik kommune.

TV-serien Livsfarlig fangst følger kongekrabbefiskere i deres arbeid.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Pukkellaks, en fiskeart fra Stillehavet satt ut på Kolahalvøya i slutten av 1950-årene

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023. 
  2. ^ a b Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for kongekrabbe Paralithodes camtschaticus som SE for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ a b Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for kongekrabbe Paralithodes camtschaticus som SE for Svalbard med kystsone»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 4. oktober 2023. 
  4. ^ Noever, Christoph (29. november 2018). «Kongekrabbenes utvikling fra eremittkrepsene». Naturen. 05 (norsk). 142: 188–193. ISSN 1504-3118. doi:10.18261/issn.1504-3118-2018-05-02. 
  5. ^ Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold. 2007. Kongekrabbe - Paralithodes camtschaticus[død lenke]. Besøkt 2012-05-02
  6. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. august 2016. Besøkt 16. juni 2016. 
  7. ^ «Kjempekrabbe tatt på garn i Varangerfjorden». Fiskaren. 13.01.1977. «En kjempekrabbe hadde tirsdag huket seg fast i kveitegarnet til de to fiskerne Torleif Kristensen og Øystein Kristiansen fra Klubbvika i Varangerfjorden» 
  8. ^ http://www.imr.no/temasider/skalldyr/kongekrabbe/historikk/nb-no
  9. ^ «Fikk kongekrabbe ved Bergen». TV 2. 5. juni 2009. 
  10. ^ «Snart krabber den inn Oslofjorden». Aftenposten. Besøkt 30. januar 2016. 
  11. ^ fiskeridepartementet, Nærings- og (26. mars 2015). «Meld. St. 17 (2014-2015)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2016. 
  12. ^ http://www.imr.no/filarkiv/2006/12/Nr.4_07.pdf/nb-no
  13. ^ fiskeridepartementet, Nærings- og (26. mars 2015). «Meld. St. 17 (2014-2015)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2016. 
  14. ^ «Torsk spiser kongekrabbe». Kyst og Fjord (norsk). 12. mars 2011. Arkivert fra originalen 5. september 2019. Besøkt 5. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongekrabbe&oldid=24138002»