Kongekrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongekrabbe
Kongekrabbe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Paralithodes camtschaticus
Tilenau, 1815,
Paralithodes camtschatica
Norsk(e) navn: kongekrabbe
rød kongekrabbe
kamtsjatkakrabbe
russerkrabbe
Hører til: kongekrabber,
trollkreps,
tifotkrepser
IUCNs rødliste:
Ikke oppført!
Nasjonal rødliste (Norge):
Oppført på norsk svarteliste 2012 (SE)
Habitat: marin, 5-400 m djup
Utbredelse: Stillehavskysten utenfor Sibir
Paralithodes camtschaticus

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en storvokst krabbeart som hører til gruppen med trollkreps (Lithodidae). Arten er uønsket i norske farvann, fordi den ikke finnes her naturlig, og er derfor oppført på norsk svarteliste. Den har allikevel blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kongekrabben er rødlig i skallet og kan bli opptil 10 kg tung. Skjoldlengden kan måle opptil 25 cm, men en vekt på opptil 8 kg og et ryggskjold på maksimum 23 cm er mer vanlig. Med utstrakte klør kan den måle 2 meter på tvers.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kongekrabbe fantes tidligere kun i det nordlige Stillehavsområdet, fra Japanhavet i sør til Kamtsjatkahalvøya i nord. Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961-1969[2] for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av Norskekysten.

Norsk utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge ble arten først fanget i Varangerfjorden i januar 1977, cirka 150 km fra stedet der den først ble introdusert av russerne.[3] Siden har den koloniser hele kysten av Finnmark, inkludert Porsangerfjorden. I 2009 ble den registrert ved Sotra utenfor Bergen, men disse var trolig satt ut der.[4]

Norsk-russisk kongekrabbe[rediger | rediger kilde]

Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom seg. På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon 14.–17. november 2000 ble det bestemt å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen 2002/2003.

På norsk side har krabbens invasjon skapt store utfordringer, som har bidratt til at det i dag er etablert et todelt fangstregime. Dette regimet fungerer slik at vest for 26°Ø er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning, mens øst for denne grensen er fangsten regulert av kvoter og er blitt en ressurs for fiskerinæringen.

Under kommersiell fangst av kongekrabbe er det kun lov å bruke teiner i norske farvann. Såkalte firkantteiner har vist seg mest effektive.[5]

Merking av krabber[rediger | rediger kilde]

Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og dens vandringer. Merkingen gir informasjon om vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000 individer.

Motstand mot krabben[rediger | rediger kilde]

Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er dette neppe biologisk mulig. Fiskere som er avhengige av fisket, er derimot uenige i denne påstanden, og blant annet i Porsangerfjorden har det vært stor motstand mot kongekrabbebestanden, og mange mener at man kan registrere en nedgang i bestanden. Uansett har ikke russerne samme planer. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre spredning.

Norge og Russland er enige om at kvotene i 2002-sesongen skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skal være felles i de to lands økonomiske soner. Det har blitt bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 prosent av antall hannkrabber over minstemål kan tillates, da dette sikrer stabil reproduksjon av bestanden.

Norsk-russisk bestand[rediger | rediger kilde]

Forskere har lagt fram bestandsvurderinger som viser at det er cirka 500 000 hannkrabber over minstemål i norsk sone, og cirka 1 500 000 i russisk sone. Med en beskatningsgrad på 20 % gir dette kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i russisk sone for 2006.

Kvotene fastsettes med bakgrunn i bestanden i både norsk og russisk sone, men uavhengig av hverandre.

Trusler[rediger | rediger kilde]

Kongekrabben har etterhvert fått naturlige fiender i havfaunaen. Torsken spiser kongekrabbe[6], men også kveite og steinbit tar en jafs av kongekrabben når det trengs.[trenger referanse]

Annet[rediger | rediger kilde]

En kongekrabbefestival under navnet Polar Spectacle arrangeres hvert år den 11.-14. oktober i Vadsø, hvor fokus er på kongekrabben som en utsøkt råvare.

Kongekrabbe danner motiv for en kolleksjon av sølv- og gullprodukter hos Skjånes Gullsmie i Gamvik kommune.

TV-serien Livsfarlig fangst følger kongekrabbefiskere i deres arbeid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Paralithodes camtschaticus – bilder, video eller lyd