Domenico Ferrata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Domenico Ferrata (født 4. mars 1847 i Gradoli ved Montefiascone i Italia, død 10. oktober 1914 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i Den romerske kurie og i det pavelige diplomati, bl.a. som nuntius i Frankrike 18911896. Han var prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier 18991900, prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier 18991900, for Kongregasjonen for ritene 19001902, for Kongregasjonen for biskoper og regulære 19021908, for Kongregasjonen for sakramentene 19081914, sekretær for Det hellige Officium januar-september 1914 og deretter og til sin død kardinalstatssekretær september-oktober 1914.

Han ble kreert til kardinal i 1896 av pave Leo XIII.

Han deltok ved konklavet 1904 som valgte pave Pius X, og ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.


Forgjenger:
 Rafael Merry del Val y Zulueta 
Kardinalstatssekretær
Etterfølger:
 Pietro Gasparri