Kongregasjonen for kleresiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kongregasjonen for kleresiet er en del av Den romerske kurie, det vil si Den katolske kirkes sentrale administrasjon. Den ledes av kardinal Darío Castrillón Hoyos. Den har ansvar for det katolske kleresi, det vil si diakoner og prester. Biskopene er underlagt en egen kongregasjon.

Kongregasjonen ble opprettet 2. august 1564 for å sikre en korrekt tolkning og håndheving av bestemmelsene fra Tridentinerkonsilet. Den het da Sacra Congregatio Cardinalium Concilii Tridentini interpretum («Den hellige kardinalskongregasjon for tolkning av Tridentinerkonsilet»). Den fikk senere navnet Kongregasjonen for konsilet, og hadde dette helt til 1967, da Paul VI omdøpte den til Kongregasjonen for kleresiet. Gregor XIII utvidet arbeidsområdet til også å gjelde bestemmelser fra lokale konsiler og synoder, og til å generelt gjelde implementeringen av bestemmelser fra Tridentinerkonsilet. Etterhvert ble det meste av oppgaven med tolkning av konsilbestemmelser overført til andre kongregasjoner, men den beholdt altså allikevel sitt navn frem til etter andre Vatikankonsil.

Den arbeidsområde er nedfelt i kirkeretten, og i Pastor Bonus. Oppgavene er delt mellom tre kontorer:

Kontoret for kleresiet[rediger | rediger kilde]

Kontoret arbeider for den intellektuelle og pastorale oppdatering av kleresiet, spesielt sekularprester og diakoner, samt deres kontinuerlige formasjon. Den fører også tilsyn med domkapitler, pastoral- og menighetsråd, presteråd, sogn, sogneprester og annet. En viktig oppgave er å bidra til en jevnere fordeling av ressurser mellom kleresiet i de forskjellige deler av verden.

Det kateketiske kontor[rediger | rediger kilde]

Kontoret bidrar til den religiøse oppdragelse for troende i alle aldre, ved å gi ut retningslinjer for katekese, assistere kateketiske sentre, støtte katekeseinitiativer og koordinere aktiviteter.

Tredjekontoret[rediger | rediger kilde]

Kontoret har jurisdiksjon i saker som dreier seg om jordisk gods som eies av offentlige juridiske personer, f.eks. sogn eller kirkelige organisasjoner. Den fører også tilsyn med klerikernes lønn for å sikre at denne er god nok til å sikre en normalt livsførsel, men samtidig ikke et liv i overdådighet, og med pensjons- og sykelønnsordninger for klerikere.

Prefekter[rediger | rediger kilde]