Franjo Šeper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Franjo Šeper (født 2. oktober 1905 i Osijek i Østerrike-Ungarn (nå Kroatia), død 30. desember 1981 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var prefekt for Kongregasjonen for troslæren 19681981. Før dette hadde han vært erkebiskop av Zagreb 19601968.

Han studerte filosofi og teologi i Roma, og ble presteviet 26. oktober 1930 sammen med sin senere forgjenger som erkebiskop av Zagreb, Alojzije Stepinac. Han virket som prest i erkebispedømmet Zagreb mellom 1930 og 1934, og deretter som rettsvikar (officialis) og personlig sekretær for erkebiskopen frem til 1941. Fra 1941 til 1954 var han så rektor for presteseminaret i Zagreb, mellom 1951 og 1954 virket han også som prest. I 1954 utnevnte pave Pius XII ham til koadjutorerkebiskop i Zagreb, og da Stepinac døde i 1960 etterfulgte han ham i embedet. Han deltok på det annet Vatikankonsil mellom 1962 og 1965. I 1965 ble han kreert til kardinalprest av pave Paul VI, med tittelkirken Santi Pietro e Paolo a Via Ostiense. Tre år senere ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for troslæren.

Han deltok i konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og i konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Den 25. november 1981 gikk han av som prefekt, og døde kort tid etter, den 30. desember samme år, i Roma. Han ble begravet i katedralen i Zagreb.


Forgjenger:
 Alojzije Stepinac 
Erkebiskop av Zagreb
Etterfølger:
 Franjo Kuharic 
Forgjenger:
 Alfredo Ottaviani 
Prefekt for Kongregasjonen for troslæren
Etterfølger:
 Joseph Ratzinger