Francesco Marchetti Selvaggiani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coat of arms of Francesco Marchetti-Selvaggiani.svg

Francesco Marchetti-Selvaggiani (født 1. oktober 1871, død 13. januar 1951) var en italiensk kardinal. Han tilbragte hele sin karrière i den romerske kurie, og ble dekanus for kardinalskollegiet og prefekt for Kongregasjonen for troslæren.

Han ble født i Roma, og ble presteviet i 1896. Umiddelbart ble han tilknyttet Vatikanets statssekretariat, hvor han arbeidet frem til 1922. I 1918 ble han titulær erkebiskop. Hans siste stillinger i statssekretariatet var som nuntius til Venezuela og deretter til Østerrike. Han ble medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering og gjort til kardinal av pave Pius XI ved konsistoriet i 1930.

I 1931 ble han generalvikar for Roma, og erkeprest for San Giovanni in Laterano. I 1936 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Frascati. Rett etter at Pius XII ble valgt til pave, døde Donato Sbarretti, og Pius XII utnevnte Marchetti-Selvaggiani til hans etterfølger som prefekt for kongregasjonen for troslæren. I 1948 ble han dekanus for kardinalskollegiet og dermed titulærbiskop av Ostia.



Forgjenger:
 Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte 
Dekanus for kardinalskollegiet
Etterfølger:
 Eugène Tisserant