Knut Einar Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Einar Eriksen
Født31. juli 1944Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Knut Einar Eriksen (født 31. juli 1944 i Sarpsborg) er en norsk historiker. Han har særlig arbeidet med norsk etterkrigshistorie, sikkerhetspolitikk og overvåking.

Eriksen vokste opp på østkanten i Oslo. Han tok i 1969 cand.philol-graden ved Universitetet i Oslo på en hovedoppgave om Arbeiderpartiet og debatten om norsk NATO-medlemskap. Etter noen år som lektor ved Ski gymnas begynte han i 1975 ved Universitetet i Tromsø.[1] Der var han førsteamanuensis, dosent og professor, før han i 1986 ble avdelingsarkivar i Riksarkivet i Oslo. Fra 1989 var han tilknyttet Universitetet i Oslo som professor II. I årene 1999 til 2011 var Eriksen daglig leder ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.[2] Fra 1988 til 1990 var han formann i Den norske historiske forening.[3]

Eriksen er medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi (historisk-filosofisk klasse, gruppe 1 historie).[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Knut Einar Eriksen: DNA og NATO. En redegjørelse for debatten og vedtakene i Det norske arbeiderparti 1948–49, Gyldendal, 1972
  • Knut Einar Eriksen og Einar Niemi: Den finske fare. Sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860–1940, Universitetsforlaget, 1981
  • Knut Einar Eriksen og Einar Niemi: «Minoritetspolitikken i nord 1860-1940 - egentlig sikkerhetspolitikk?», Samtiden, årg. 90, nr. 5, 1981, s. 51–57
  • Knut Einar Eriksen og Einar Niemi: «Kirka og minoritetspolitikken i nord – lojalitet overfor Gud eller keiser?», Heimen, årg. 19, nr. 1, 1982, s. 17–28
  • Knut Einar Eriksen: «Great Britain and the problem of bases in the Nordic area, 1945–1947», Scandinavian Journal of History, årg. 7, nr. 1–4, 1982, s. 135–163
  • Knut Einar Eriksen og Terje Halvorsen: Frigjøring, 8. bind i Norge i krig, Aschehoug, 1987
  • Knut Einar Eriksen og Helge Pharo: Kald krig og internasjonalisering 1949-1965, 5. bind i Norsk utenrikspolitikks historie, Universitetsforlaget, 1997
  • Knut Einar Eriksen og Trond Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914-1997. Bind 1. Overvåkingssystemet bygges opp, 1914–1955, Cappelen, 1998
  • Knut Einar Eriksen og Trond Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914-1997. Bind 2. Storhetstid og stormkast, 1955–1997, Cappelen, 1998
  • Knut Einar Eriksen: «"Vi hører jo sammen her oppe i Norden". Martin Tranmæls utenrikspolitiske syn 1940-45», Arbeiderhistorie 2004, s. 4–31
  • Knut Einar Eriksen, Solveig Halvorsen og Einar A. Terjesen: «Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek gjennom 100 år», Arbeiderhistorie 2008, s. 7–69

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hallvard Tjelmeland: «Knut Einar Eriksen: I politikkens irrgangar»[død lenke], Historikeren, nr. 1, 2015, s. 30–38.
  2. ^ Knut Einar Eriksen, Store norske leksikon. Lest 3. mai 2017.
  3. ^ «Historikk» Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine., Den norske historiske forening (HIFO). Lest 3. mai 2017.
  4. ^ Gruppe 1: Historie Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., Det Norske Videnskaps-Akademi. Lest 3. mai 2017.