Jon Hol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegning av Jon Hol i VG, 1. mars 1884.

Jon Gundersen Hol (født 1. september 1851 i Nord-Odal, død 1941) var en norsk arbeiderorganisator, ingeniør og politiker som representerte Venstre. Han ble landskjent da han i februar 1884 utga pamfletten Rifleringen, hvor han tok til orde for borgeroppstand og forsvar av Stortinget mot et angivelig planlagt kuppforsøk fra Kong Oscar II, under konfliktene rundt Riksrettsakene mot tidens Høyre-regjering. Etter at Venstre kom til makten ble tiltalene mot Hol frafalt. Han var samtidig en ivrig organisator og fikk arbeiderne ved Akers mekaniske verksted til å starte en «borgerlig» arbeiderforening og utgi en ikke-sosialistisk arbeideravis, «Arbeideren», i desember 1884.

Hol studerte en tid på Statens håndverk- og kunstindustriskole, og tok ellers militær utdanning. I 1878 ble han ansatt i Kristianias ingeniørvesen, og skrev samtidig stadig mer for Norsk Nationaltidende. Han tok etter hvert til orde offentlig for parlamentarisme, og aktiviserte seg dessuten i Kristiania Arbeidersamfund som styremedlem. Etter kort tid ble Hol i 1881 redaktør av arbeidersamfundets avis «Samfundet», som ble hans viktigste kanal for publisering av politiske artikler.

I 1882 oppstod det sterke rykter om at Oscar II og statsminister Christian Selmer planla militærkupp, og Hol var blant de sterkeste talsmennene for å ta ryktene alvorlig. Hol og andre Venstre-menn, særlig i distriktene, tok til orde for frivillige skyttervesen og borgervæpninger som kunne forsvare Stortinget og det valgte demokratiet. Han var med på å grunnlegge Kristiania Folkevæbningssamlag, og var selv leder for Nordre Skytterlag i Nordre Aker. Snart ble Hol også en lederskikkelse i Det frivillige skyttervesens magasin Norsk Skyttertidende. Etter Venstres solide valgseier i 1882 ble den politiske situasjonen stadig mer uholdbar, og under riksrettsaken mot Selmers regjering ga Jon Hol ut pamfletten Rifleringen 8.februar. Han satt fengslet for majestetsfornærmelse 10-26. februar, og også Bjørnstjerne Bjørnson ble arrestert. Men i juni 1884 ble saken henlagt, og senere samme måned ble Johan Sverdrup statsminister.

Hol var opprinnelig lite politisk, men skrev stadig mer om arbeiderspørsmål og om behovet for politiske forandringer i tiden fra omkring 1880. Han startet i 1884 Det norske Arbeiderforbund, med brodd mot den sosialistiske Fagforeningenes Centralkomite som var blitt startet av Hols hovedmotstander i organiseringen av Kristiania-arbeiderne, den senere Arbeiderparti-lederen Christian Holtermann Knudsen. De to organisasjonene støtte særlig sammen på møtene i De forenede norske Arbeidersamfund, som besto av både sosialistiske foreninger og «borgerlige» arbeidersamfunn av den typen Hol opprettet. Hols engasjement var inderlig, etter at arbeiderne på Akers mekaniske ble konfrontert med et 10% lønnskutt ble det utlyst streik, og Hol og Det norske Arbeiderforbund kjempet både for kortere arbeidsdag og allmenn stemmerett, ved siden av borgerlige dyder som avhold og sedelighet. Hols arbeiderforbund maktet ikke å organisere streik eller bekjempe lønnskuttet på Akers, og mer arbeiderdominerte, sosialistiske fagforeninger tok snart over genemoniet i hovedstaden.

Fagforeningene som hadde utgjort Det norske Arbeiderforbund dannet senere grunnstammen i partiet Arbeiderdemokratene fra 1906, ledet av Johan Castberg. Også den avisen Hol grunnla i 1884 – «Arbeideren» – overlevde og ble etterhvert Arbeiderdemokratenes organ. Både organisasjonen og avisen stod på venstresida i partiet Venstre, med brodd mot Arbeiderpartiet og Holtermann-Knudsens avis «Vort Arbeide» (senere «Social-Demokraten»). Jon Hol prøvde to ganger å bli nominert til stortingslisten for Venstre. Etter sitt nasjonale politiske engasjement og konfliktene med de sosialistiske fagforeningene, trakk Hol seg etterhvert tilbake som byingeniør i Skien fra 1891, og var også bystyrerepresentant i Skien.