Johannes Ockeghem
Johannes Ockeghem (Okeghem, Ogkegum, Ockhem, andre stavelser forekommer) (født omkring 1410 i Saint-Ghislain, Belgia – død 6. februar 1497 i Tours, Frankrike) var den ledende komponisten fra den andre generasjonen av den franco-flamske skolen. Ockeghem er ofte betegnet som den viktigste komponisten mellom Dufay og Josquin des Prez, og var en av de mest berømte komponistene i Europa i den senere delen av 1400-tallet.
Liv [rediger]
Stavelsen av Ockeghems navn kommer av en påstått autograf som skal ha bestått til så sent som i 1885, og som rapportert av E. Giraudet, en historiker i Tours; dokumentet har siden vært savnet.
Ny forskning har vist at Ockeghem var født i byen Saint-Ghislain; mange eldre biografier hevder at han enten var født i byen som bærer hans navn eller i nabobyen Dendermonde øst i Flandern (nå en del av det moderne Belgia), en del av Burgund. Detaljer om hans tidlige liv er få, til og med hans fødselsår er ukjent, men blir antydet av poeten Crétin, som da Ockeghem døde uttalte at «det er en stor skam at en komponist med hans talent skulle dø før fylte 100 år».
Akkurat som mange komponister i denne perioden startet han sin musikalske karriere som korist, og den første dokumentasjonen på hans musikalske aktivitet kommer fra katedralen i Notre Dame i Antwerpen, hvor han ble ansatt i 1443 og 1444. Mellom 1446 og 1448 tjente han Charles, Greven av Bourbon, i Moulins i Frankrike. Omkring 1452 flyttet han til Paris hvor han tjente som maestro di cappella for det franske hoffet. Han var meget yndet av folk, og synes å ha vært en særs flott person. Å ha levd gjennom den tids politisk og religiøs uro uten å miste livet vitner om tilpasselighet, nøkternhet, og innsikt.
Media [rediger]
Musikk [rediger]
Ockeghems musikk er særpreget av streng men uhorvelig oppfinsom polyfoni. Han var sikkert den mest avanserte med dette i hans dag, og det ble ikke noen lignende til Palestrina, og J.S. Bach. Ikke bare var han teknisk oppfinnsom og dyktig, men melodiene hans er særs skjønne, og skal ha hatt en flott bassostemme med stor rekkevidde. Hans mest berømt stykke er Missa: Prolationum, som er en serie av mensurasjonskanoner i økende intervaller. Han også skrev Missa cuisivis toni, som skal kan synges i hvilken som helst modal toneart. Slik den engelske Thomas Tallis' 50-stemmige Spem in Alium Habui, skrev han en diger kanon, Deo Gratias, for stort antall stemmer. Ikke før det 20. århundre ble Ockeghems musikk gjenoppdaget, fordi den hadde blitt nedsatt i verdi av musikk-kritikeren Glareanus, som vektla teknikken hans i stedet for musikalske verdier.
