Johannes Tinctoris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Tinctoris framstilt på tittelsiden til Manuskript 835, Valencia, Biblioteca universitaria

Johannes Tinctoris (født rundt 1435 i Braine-l'Alleud, dagens belgiske provins Vallonsk Brabant; død sannsynligvis første halvdel av 1511) var en fransk-flamsk renessansekomponist og musikkteoretiker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Første gang Johannes Tinctoris opptrer dokumentarisk er tidlig i 1460, da han i under et fire måneder oppholdt i Cambrai, sannsynligvis for studieformål. Umiddelbart etter trådte han fram som succentor ved Cathédrale Sainte-Croix d'Orléans og 1. april 1463 beskrev han seg selv som choralium pedagogus. Etterhvert opparbeidet han seg et betydelig ry, og ble rundt 1472 ansatt ved hoffet til kong Ferdinand I i Napoli, deretter bodde han stort sett i Italia. Det er for det meste uklart hva han foretok seg etter 1492.

12. oktober 1511 fikk Peter de Coninck et prebende i St. Gertrude i Nivelles som var blitt ledig etter Ianne Tinctoris. Siden prebender sjelden var ledige mer enn seks måneder, døde Tinctoris sannsynligvis en gang i første halvdel av 1511.

Virke[rediger | rediger kilde]

Tinctoris publiserte mange bind med musikklitteratur. Han var ikke særlig original, for eksempel lånte han mye fra eldre forfattere som Boëthius, Isidor av Sevilla og andre, men de svært detaljerte opptegnelsene over sin tids komponisters teknikk og framgangsmåte gjør likevel at stoffet er nyttig. Videre skrev han den første ordboka over musikkuttrykk (Diffinitorium musices), en bok over de gregorianske kirketoneartenes karakteristika, en avhandling over proporsjoner og tre bøker om kontrapunkt som gir en god oversikt over stemmeføring og harmoni i overgangstiden mellom Dufay og Josquin. Tinctoris' skrifter påvirket komponister og musikkteoretikere i resten av renessansen.

Lite av musikken til Tinctoris er bevart, men det som finnes viser en forkjærlighet for kompleks, jevnt flytende polyfoni, samt for en uvanlig lav tessitura, til tider ned i bassregisteret til C to oktaver under enstrøken C. Slik sett viser han en interessant likhet med Ockeghem.

Verk[rediger | rediger kilde]

Tinctoris skrev messer, motetter og noen få chansons.

Kirkemusikk[rediger | rediger kilde]

  1. Missa Helas (tapt, før 1482);
  2. Missa L’homme armé, 4v.;
  3. Missa Nos amis (tapt, før 1475, wohl nicht identisch mit der von Reinhard Strohm 1979 identifizierten Messe) ;
  4. Missa sine nomine I, 3v. ;
  5. Missa sine nomine II, 3v. ;
  6. Missa sine nomine, 4v.;
  7. Missa Trium Vocum;
  8. Alleluia, 2v.;
  9. Credo, 4v. (= identisk med Credo i Missa L’ami Baudichon som blir tilskrevet Josquin Desprez
  10. Fecit potentiam, 2v.;
  11. Lamentationes Jeremie, 4v. (før 1506);
  12. O virgo miserere mei, 3v.(Sommer 1476 for Beatrix av Aragón);
  13. Pater rerum, verschollen, før 1482;
  14. Virgo Dei throno digna, 3v. (Sommer 1476 for Beatrix av Aragón).

Verdslig musikk[rediger | rediger kilde]

  1. Comme femme, 2v. (etter en chanson av Gilles Binchois);
  2. De tous biens playne, 2v. (etter en chanson av Hayne van Ghizeghem);
  3. Difficiles alios delectat pangere cantus, 3v.;
  4. D’ung aultre amer, 3v. (etter en chanson av Johannes Ockeghem);
  5. Gaude Roma vetus, tapt, 1492;
  6. Helas le bon temps, 3v. (før 1501);
  7. Le souvenir, 3v. (etter en chanson av Robert Morton);
  8. Le souvenir, 4v. (etter en chanson av Robert Morton);
  9. O invida Fortuna, 3v.;
  10. Tout a par moy, 2v.(etter en chanson av Walter Frye eller Gilles Binchois);
  11. Vostre regart, 3v..

Musikkteoretiske verk[rediger | rediger kilde]

  1. Speculum musices (vor 1472 (?) tapt);
  2. Complexus effectuum musices (dedisert Beatrix av Aragón, rundt 1472–1475, utvidet i 1481);
  3. Expositio manus (rudnt 1472/73);
  4. Liber imperfectionum notarum musicalium (rundt 1472–1475);
  5. Proportionale musices (rundt 1472–1475);.
  6. Articuli et ordinatione dell’ordine del Toson d’oro (rundt 1474–1477);
  7. Tractatus de regulari valore notarum (rundt-75);
  8. Scriptum […] super punctis musicalibus (rundt 1475);
  9. Tractatus alterationum (rundt 1475);
  10. Tractatus de notis et pausis (rundt 1475);
  11. Liber de natura et proprietate tonotum (datert 6. november 1476);
  12. Liber de arte contrapuncti (fullført 11. oktober 1477);
  13. De inventione et usu musice (rundt 1481, bare deler er bevart, dedisert Johannes Stokem);
  14. Terminorum musicae diffinitorium (skrevet i 1472, trykt i Treviso 1495, det første musikkleksikon).

Samlede verk[rediger | rediger kilde]

  • Johanni Tinctoris opera omnia, red. W. Melin, o.O. 1976,
  • Joanni Tinctoris Tractatus de musica, red. de Coussemaker, Lille 1875,
  • Johanni Tinctoris Opera theoretica, red. A. Seay, 2 bind, o.O. 1975, 1978,
  • Complete Theoretical works, red. R. Woodley (under forberedelse, online).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]