Johann Tetzel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske dominikaneren, inkvisitoren og avlatspredikanten Johan Tetzel (1465–1519)

Johann Tetzel (eller Tezel, Diez, Diezel, Tietzel; født ca. 1465 i Pirna ved Dresden i Tyskland, død 11. august 1519 i Leipzig), tysk dominikaner, inkvisitor, avlatspredikant, motstander av Martin Luther.

Johann Tetzel var sønn av en gullsmed, formodentlig ved navn Ziegler. Det er litt uklart når og hvor han trådte inn i dominikanerordenen. Kanskje var det allerede i 1480 før teologistudiene (teologi (1482/83 i Leipzig, 1487 Baccalaureus artium), kanskje var det etterpå, i 1489. Om han inntrådte i Pirna eller i Leipzig er også uvisst. I alle fall finner vi ham etterhvert i dominikanerklosteret St. Pauli i Leipzig. Der må det ha oppstått friksjoner, og i 1497 dro Tetzel til Roma for å få tillatelse fra ordensgeneralen (Joachim Turrianus) til å finne seg et annet kloster. Selv om tillatelsen ble tilbakekalt, må han ha oppnådd noe. I 1502 ble han prior i Glogau, som tilhørte dominikanernes polske provins, og han ble også inkvisitor for den saksiske provins, predikant i Leipzig og teologidosent for ordenskandidatene der.

Avlatspredikant[rediger | rediger kilde]

I 1503 dukker han for første gang opp i kildene som avlatspredikant. I 1504 til 1510 var han avlatspredikant i Livland, etter at Den tyske orden hadde fått tillatelse fra pave Alexander VI om å ha en treårs jubileumsavlat i kirkeprovinsene Magdeburg, Bremen og Riga. Etter et opphold på tre år utskrev den nye pave Julius II den 22. november 1506 en ny treårs avlat for kirkeprovinsene Köln, Mainz and Trier. Ved slutten av 1509 var han avlatskommissær i bispedømmet Strassburg, og derfra dro han i 1510 til Nürnberg, Würzburg og Bamberg.

Fra 1509 var han blitt inkvisitor for både Polen (etter anbefaling fra den polske provinsial Johannes Advocati) og for Sachsen.

Historikerne har ikke klart å finne ut hva Tetzel gjorde i perioden juli 1510 til april 1516. Men i 1516 ble han subkommissær i bispedømmet Meissen (Meißen) for avlaten som var blitt utskrevet til støtte for byggingen av Peterskirken i Roma.

Kritisert av Martin Luther[rediger | rediger kilde]

Fra 1517 var Johann Tetzel generalsubkommissær på oppdrag av erkebiskop Albrecht av Mainz i bispedømmene Halberstadt og Magdeburg. Hans avlatsreiser i denne egenskap lar seg ikke rekonstruere fullstendig, men det kan påvises at han i 1517 prekte avlaten i byene Eisleben, Halle, Zerbst, Jüterbog, Magdeburg og Berlin.

Han prekte aldri i Wittenberg, som det lå i bispedømmet Brandenburg. Tetzel hadde ikke adgang til å virke i Wittenberg. Men byen Jüterbog ligger ikke langt fra Wittenberg, og ifølge Luther var det «mange folk i Wittenberg som flokket til Jüterbog for å vinne avlat» («Wider Hans Wurst»). Men at avlatsforkynnelsen i Jüterbog var det som utløste Luthers engasjement, kan ikke være riktig. Tetzel hadde preket i Jüterbog i april 1517, lenge før tesene ble skrevet, og i sitt brev til erkebiskop Albrecht skriver Luther at han hadde overveiet å gå ut mot avlatsmisbrukene i lengre tid.

Tetzels avlatsforkynnelse var altså kun en medvirkende årsak til Martin Luthers 95 teser av 31. oktober 1517 mot avlatshandelen.

Luther kom også med et omfattende kritisk tilbakeblikk på Tetzel i av sine mest voldsomme kampskrifter, «Wider Hans Wurst». (Det kom i 1541, lenge etter Tetzels død.)

Etter at striden om avlaten var blusset opp, offentliggjorde Luther skrivet «Sermon von Ablaß und Gnade», som kritiserte avlatsmisbrukene og Tetzel. Tetzel svarte i april 1518 med skrivet «Vorlegung» der han på sitt vis påpekte at Luthers kritikk skulle bære i seg kimen til en undergraving av selve troen og av kirkens myndighet. Like etterpå, i mai, fulgte Tetzel opp med 50 teser som bare går lett inn på avlaten men som mest konsentrerte seg om kirkens myndighet. På dette tidspunkt hadde Tetzel bare et bakkalaureat i teologi.

Senere i 1518 ble han promovert til doktor i teologi i Frankfurt/Oder. Om det var hans egen orden eller universitetet i Frankfurt som forestod dette, vet man ikke. Tetzel disputerte i Frankfurt over avlaten, for å forsvare seg mot Luthers anklager.

St. Petersavlaten var egentlig utskrevet for en åtteårsperiode, men Luthers angrep på den gjorde at det fra da av gikk meget trått med avlatsprekenen.

Tetzel, nå forlatt og en brukket mann både psykisk og fysisk, trakk seg tilbake til St. Pauls-klosteret i Leipzig. Her ble han i januar 1519 utsatt for voldsomme beskyldninger fra den pavelige kammerjunker Karl von Miltitz. Da kom Luther med et skriv der han prøvde å trøste med å erklære at «avlatsforkynnelsen ikke var noe som kom fra ham (Tetzel), men at dette barn hadde en helt annen far».

Tetzel døde kort tid etter, den 11. august 1519. Hans død sammenfalt med et pestutbrudd i Leipzig.