Smijern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Smijern er jern som har et karboninnhold på under 0,3% og er seigere og mykere enn stål men dyrere enn støpejern, som har høyere innhold av karbon enn 2,1% (vektprosent). Smijern er smidig, og fordi det er seigere enn karbonholdig jern, kan det hamres, klippes og bøyes til ønsket form. I motsetning til støpejern tåler det strekkpåkjenning.

Jernlegeringer med lavere innhold av karbon enn 2.1% (vektprosent) defineres som karbonstål.[trenger referanse]

Smijern formes av smeder i smier. Jernet oppvarmes til høy temperatur i esse med trekull som tilføres oksygen ved hjelp av blåsebelg eller elektrisk vifte. Når jernet har fått riktig temperatur, blir det smidd på ambolten. Redskaper av mange slag, våpen, bygningsartikler, rekkverk, stakitter, beslagvarer, hestesko og mange andre bruksting ble tidligere laget av smeder. Ovnsdører i eldre ovner var laget av smijern, mens selve ovnene var av støpejern. Gustav Vigeland brukte smijern i skulpturer og i porter og gjerder, bl.a. i Vigelandsanlegget og rundt monumentene over Rikard Nordraak og Camilla Collett i Oslo.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]