Cathrineholms Jernværk

Cathrineholms Jernværk var et jernstøperi som lå ved Tistedalsfossen ca. 3 km fra Halden i Østfold. Det startet produksjonen i 1827 og laget støpejernsprodukter, herunder ovner og landbruksutstyr. Tross sitt navn "jernværk" var bedriften et jernstøperi basert på importert rujern fra Dalsland og Värmland. Belgene som var nødvendige for å oppnå tilstrekkelig temperatur ble drevet av fossekraft, ikke dampmaskin som de fleste andre jernstøperier; bedriften hadde 11 store overfallshjul i Tistedalsfossen. Trekull ble produsert av kubber og sagflis fra byens sagbruk.

Fra først av var det spikerproduksjon bedriften satset på; snart ble det også produksjon av stangjern og støpegods. I 1880-årene hadde bedriften sitt høydepunkt i forhold til antall ansatte; 235 ansatte.

På grunn av sviktende marked for støpejernsprodukter måtte jernverket avvikle det meste av sin tradisjonelle virksomhet i de første årene av 1900-tallet.

I 1907 startet verket med emaljeproduksjon, og denne produksjonen ble i 1910 skilt ut i et nytt selskap som fikk navnet Cathrineholms Mek. Verksted, Støperi og Emaljefabrik og som eksisterte frem til 1970.

Den opprinnelige jernverksbedriften ble omdannet til et kraftselskap og knyttet til Saugbrugsforeningen, som hadde kjøpt aksjemajoriteten.

Cathrineholms Jernværk hadde mange svenske ansatte, og arbeiderboligene knyttet til bedriften ble kalt «Lelle-Sverige» (dvs. «Lille-Sverige») på folkemunne i Halden. Robert Edgren var direktør for bedriften i en årrekke.

Litteratur

• O.Forstrøm: Fredrikshald i 250 aar. 1665 - 1915. Frh. 1915. s. 58, 103, 124.
• I.Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor. Trekk av Haldens historie i 100 år. Halden 1965. S. 54, 117, 174, 220, 250.
• Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge. 1979. s.78
• Katalog tidlig 1900-tall i Halden museum.